Regjeringen har innført soningsavtaler med en rekke land rundt i Europa og noen få land utenfor Europa. For eksempel trådde soningsavtalene med Romania og Latvia trådte i kraft våren 2012.
Og i ett møte på Stortinget 7. juni 2011 sier Statsråd Knut Storberget følgende:
«Jeg må bare si at det er inngått avtale med Litauen – gledelig nok. Det er jo et av de land som er godt representert i norske fengsler. Det er også nå inngått en avtale med Latvia, og det er svært lovende. Jeg vil gi anerkjennelse til latviske, litauiske og rumenske myndigheter for den imøtekommenhet som de har vist Norge. De sliter jo betydelig med langt mer kriminalitet enn det vi har her på norsk jord, og de sliter også med kapasitet i fengslene. Det er spennende at vi har klart å koble bruk av EØS-midler opp mot de tiltakene som vi har i Romania, Latvia og Litauen».
Disse avtalene førte til at det i 2009 var 30 utenlandske domfelte som ble overført
til soning i hjemlandet. Og i 2010 ble 41 personer sendt hjem for soning, tallet
for 2011 var 52 og i 2012 ble 48 domfelte sendt til sitt hjemland for soning.
I følge Grete Faremo blir disse sakene behandlet i et hurtigspor, slik at
saksbehandlingstiden på norsk side blir så kort som mulig.
Det er derfor merkelig at EN-1 Litauisk voldtektsmann koster Norge TI-10 millioner
kroner årlig, faktisk er behandlingen ved sykehuset i Lier så dyr at den er tatt med statsbudsjettet. Sykehuset får via statsbudsjettet TI-MILLIONER kroner for å behandle denne voldtektsmannen.
Hvert eneste døgn denne voldtektsmannen soner i Norge koster oss skattebetalere
13000kroner i følge kommunikasjonsdirektør Mørkhagen. Grunnen til denne enorme
kostnaden er i følge Mørkhagen at pasienten ikke kan låses inne og sykehuset må
derfor ha enorme sikkerhetstiltak rundt denne VOLDTEKTSMANNEN.
Mannen ble dømt til tvungen psykiatrisk behandling etter han og to kammerater brøt seg
inn i leilighetene til prostituerte i Oslo og voldtok jentene før de stjal alt de fant av verdisaker, visa kort og telefoner.
De to andre ble i retten dømt til lange fengselsstraffer, men hovedmannen ble av
retten dømt til tvungen psykiatrisk behandling fordi faren for gjentagelse var stor. Retten mente også det var særdeles viktig å verne samfunnet mot mannen.
Hvorfor i alle dager sendes ikke denne mannen tilbake til Litauen?
Og i ett møte på Stortinget 7. juni 2011 sier Statsråd Knut Storberget følgende:
«Jeg må bare si at det er inngått avtale med Litauen – gledelig nok. Det er jo et av de land som er godt representert i norske fengsler. Det er også nå inngått en avtale med Latvia, og det er svært lovende. Jeg vil gi anerkjennelse til latviske, litauiske og rumenske myndigheter for den imøtekommenhet som de har vist Norge. De sliter jo betydelig med langt mer kriminalitet enn det vi har her på norsk jord, og de sliter også med kapasitet i fengslene. Det er spennende at vi har klart å koble bruk av EØS-midler opp mot de tiltakene som vi har i Romania, Latvia og Litauen».
Disse avtalene førte til at det i 2009 var 30 utenlandske domfelte som ble overført
til soning i hjemlandet. Og i 2010 ble 41 personer sendt hjem for soning, tallet
for 2011 var 52 og i 2012 ble 48 domfelte sendt til sitt hjemland for soning.
I følge Grete Faremo blir disse sakene behandlet i et hurtigspor, slik at
saksbehandlingstiden på norsk side blir så kort som mulig.
Det er derfor merkelig at EN-1 Litauisk voldtektsmann koster Norge TI-10 millioner
kroner årlig, faktisk er behandlingen ved sykehuset i Lier så dyr at den er tatt med statsbudsjettet. Sykehuset får via statsbudsjettet TI-MILLIONER kroner for å behandle denne voldtektsmannen.
Hvert eneste døgn denne voldtektsmannen soner i Norge koster oss skattebetalere
13000kroner i følge kommunikasjonsdirektør Mørkhagen. Grunnen til denne enorme
kostnaden er i følge Mørkhagen at pasienten ikke kan låses inne og sykehuset må
derfor ha enorme sikkerhetstiltak rundt denne VOLDTEKTSMANNEN.
Mannen ble dømt til tvungen psykiatrisk behandling etter han og to kammerater brøt seg
inn i leilighetene til prostituerte i Oslo og voldtok jentene før de stjal alt de fant av verdisaker, visa kort og telefoner.
De to andre ble i retten dømt til lange fengselsstraffer, men hovedmannen ble av
retten dømt til tvungen psykiatrisk behandling fordi faren for gjentagelse var stor. Retten mente også det var særdeles viktig å verne samfunnet mot mannen.
Hvorfor i alle dager sendes ikke denne mannen tilbake til Litauen?
RSS Feed
