Staten bedriver ran!

Hvorfor betaler vi egentlig TV-lisens? Er det virkelig slik at våre penger skal dekke lønnen til ansatte i NRK? Personlig med ytterst få unntak ser jeg ikke på den kanalen, men at vi skal pålegges denne ekstraskatten er mildt sagt et lovlig ran. Det er statens metode for å rane oss på samme måte som veiavgiften og en rekke andre skatter og avgifter i dette landet.

Og nekter noen å la seg rane er staten kjapp med tilleggsgebyrer og tvangsinndrivelse, dette uansett hva grunnen til at lisensen ikke betales er. Det spiller ingen rolle om det er småbarnsfamilie som lever under fattigdomsgrensen, staten skal ha sitt…

Men dersom denne forbanna TV-lisensen skal dekke kostandene eller bidra til å dekke utgiftene til en reklamefri tv kanal er det merkelig at stadig flere sendinger sponses av ditt og datt. For det MÅ kun kalles reklame når det før, under og etter sendinger kommer meldinger om at det og det firmaet sponser sendingen. Faktisk må dette være de aller beste reklameplassene som finnes.

Når et firma sponser en sending på den reklamefrie tv-kanalen som NRK hevder å være slipper firmaene at deres egen reklame drukner i alle de andre slik tilfelle på TV-2 og de andre reklamekanalene.

Så hva er forskjellen på å rane en familie og tvangsinndrive den pålagte TV-lisensen?

---

Fakta om kringkastingsavgiftenKringkastingsavgiften fastsettes av Stortinget. For 2014 er avgiften satt til kroner 2.729,16. Dette inkluderer 8 prosent merverdiavgift.




Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift, som den som har fjernsynsmottaker er pliktig å betale. Plikten til å betale kringkastingsavgift er uavhengig av hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler du velger å se på.

Stortinget har fastsatt at kringkastingsavgiften skal kreves inn og tilfalle NRK. I dagligtale brukes også benevnelsen lisensen om kringkastingsavgiften.

For 2014 har Stortinget fastsatt avgiften til kroner 2.729,16, inkludert åtte prosent merverdiavgift.

Storparten av NRKs inntekter

Lisensinntektene tilfaller i sin helhet NRK. I 2012 kom 96 prosent av NRKs inntekter fra lisensen. Nesten 2 millioner betalte kringkastingsavgift. Det ga NRK knappe fem miilliarder kroner i inntekter i 2012.

Endring av lisensterminer
Det er bestemt at NRK må tilpasse innkrevingen av kringkastingsavgiften til kalenderåret. Kringkastingsavgiften er fordelt på to terminer per år:

Lisenstermin 1 gjelder for perioden 1. januar til 30. juni, med forfallsdato 31. januar.

Lisenstermin 2 gjelder for perioden 1. juli til 31. desember, med forfallsdato 31. juli.

Melding som kan medføre opphør av lisensen må være mottatt av NRK Lisensavdelingen før ny termin starter for å være gyldig.

På 1920-tallet kom radioen til Norge. Et nytt medium som for første gang gjorde det mulig å nå en hel nasjon med et budskap på direkten.

I løpet av noen år fikk vi flere private kringkastingsselskaper i Norge. Men i Norge som i våre naboland ble det å drive kringkasting snart definert som en offentlig oppgave.

Vi fikk et statlig kringkastingsselskap som til og med fikk monopol på alt som hadde med radio og senere tv å gjøre. Slik var det i nærmere 50 år.

Alene til 1980-tallet

Fra 1933 til først på 1980-tallet var NRK alene om å drive kringkasting i Norge. Ingen andre hadde lov verken til å lage radio eller fjernsyn. De første 50 årene hadde NRK monopol - ingen andre hadde lov til å drive slik virksomhet.

De første tiårene NRK holdt på var det dermed kun en radiokanal folk i Norge kunne lytte til. På 1950-tallet kom de første prøvesendingene med fjernsyn og fra 1960 kom det en tv-kanal i ordinær drift i tillegg til radiokanalen.

Den andre radiokanalen kom i ordinær drift i 1984 og tv-kanal nummer tre først i 1996. En radio- og tv-verden slik vi har i dag med en rekke radio- og tv-kanaler å velge i er altså forholdsvis nytt.

For NRK ble opphevelsen av monopolet en stor forandring. I monopoltiden kunne folk velge om de ville se eller høre på NRK. Noe annet alternativ fantes ikke. I dag er det folk som velger om de vil se, høre eller bruke andre NRK-tjenester eller andre tv-kanaler, radiokanaler eller nettsteder.