Politiet går nå ut med at den 30 år gamle mannen fra Sør-Sudan som mandag drepte tre uskyldige personer med kniv om bord på en buss er asylsøker uten krav på asyl i Norge, mannen skulle etter planen pågripes av
politiet for å sendes ut av landet. I følge politiet skulle ikke asylsøkeren være kjent med at politiet planla å pågripe mannen dagen etter han utførte trippeldrapet. Det store spørsmålet er derfor hva mannen gjorde om bord på bussen på vei til Oslo dagen før det var planlagt en pågripelse og uttransportering fra Norge.
Dette reiser igjen diskusjonen om det er behov for lukkede asylmottak her i Norge. Det må finnes en grense for hva det norske folk skal utsettes for før det innføres lukkede mottak for alle asylsøkere. Asyl mottakene i Norge holder generelt en høy standard og tilbudet til asylsøkerne er faktisk bedre enn det tilbudet mange eldre og pleietrengende i Norge opplever.
Og det er ingen tvil om at de fleste asylsøkerne som kommer til Norge burde oppleve dagens asyl mottak og tilbudene på mottaket som luksus. Nettopp dette gjør nok også de fleste asylsøkere og de fleste er fornøyde om de må være på ett lukket mottaket i behandlingstiden, i hvert fall de reelle asylsøkerne. Selvsagt finnes det en gruppe som roper og skriker om at standarden på norske mottak ikke er bra nok, at det er som å være i ett fengsel og at de ikke får den maten de forventer, men dette er i all hovedsak lykkejegere som kommer til Norge utelukkende av økonomiske grunner. Det gjelder både de som ønsker å oversvømme våre gater med narkotika, selge kroppen sin eller de som ønsker å utnytte vårt velferdssystem.
Fordelene ved å innføre lukkede asylmottak vil være mange, faktisk vil det for Norge kun være fordeler ved en slik innføring. Med dagens ordninger er det den enkelte asylsøkers plikt å opplyse om egen identitet, hjemland og på annen måte å belyse sin sak slik at søknaden kan behandles på en rask og effektiv måte. Dette er en også en ordning som ikke fungerer da mere enn 80 % (ca. 8000 personer) av asylsøkerne kaster eller gjemmer
identitetspapirer og reisedokumentene sine før deres første møte med norske myndigheter.
Dagens ordninger gir også den enkelte asylsøker 14 dager til å forlate landet frivillig ved avslag på asylsøknaden. Etter dette er det politiets oppgave å pågripe asylsøkeren for å sende personen ut av Norge. Dette er ett system som ikke fungerer og for hvert år som går blir antallet ulovlige asylsøkere som oppholder seg i Norge stadig høyere. I 2012 søkte rundt 9800 personer om asyl her i Norge og av disse fikk ca. 5200 innvilget sin søknad om
asyl. Hvor mange av de ca. 4500 som ikke fikk innvilget sin søknad som fortsatt befinner seg i Norge er det ingen som har oversikt over. Dette er personer som mens de oppholder seg ulovlig i Norge utelukkende livnærer seg på kriminalitet eller på andre måter koster samfunnet store summer.
Ved innføring av lukkede mottak vil asylsøkere bli plassert på ett mottak hvor identiteten fastslås og med dagens «Dublin samarbeid» vil man raskt kunne fastslå om asylsøkeren har søkt asyl i andre land som har tilsluttet seg avtalen. Ett slikt lukket mottak vil forhindre at asylsøkere med avslag på sin søknad «forsvinner» i samfunnet og livnærer seg på kriminalitet.
Ett lukket mottak med obligatorisk DNA registrering vil også enkelt kunne avsløre eventuelt kriminelle handlinger utført av asylsøkeren etter søknaden om asyl innvilges.
politiet for å sendes ut av landet. I følge politiet skulle ikke asylsøkeren være kjent med at politiet planla å pågripe mannen dagen etter han utførte trippeldrapet. Det store spørsmålet er derfor hva mannen gjorde om bord på bussen på vei til Oslo dagen før det var planlagt en pågripelse og uttransportering fra Norge.
Dette reiser igjen diskusjonen om det er behov for lukkede asylmottak her i Norge. Det må finnes en grense for hva det norske folk skal utsettes for før det innføres lukkede mottak for alle asylsøkere. Asyl mottakene i Norge holder generelt en høy standard og tilbudet til asylsøkerne er faktisk bedre enn det tilbudet mange eldre og pleietrengende i Norge opplever.
Og det er ingen tvil om at de fleste asylsøkerne som kommer til Norge burde oppleve dagens asyl mottak og tilbudene på mottaket som luksus. Nettopp dette gjør nok også de fleste asylsøkere og de fleste er fornøyde om de må være på ett lukket mottaket i behandlingstiden, i hvert fall de reelle asylsøkerne. Selvsagt finnes det en gruppe som roper og skriker om at standarden på norske mottak ikke er bra nok, at det er som å være i ett fengsel og at de ikke får den maten de forventer, men dette er i all hovedsak lykkejegere som kommer til Norge utelukkende av økonomiske grunner. Det gjelder både de som ønsker å oversvømme våre gater med narkotika, selge kroppen sin eller de som ønsker å utnytte vårt velferdssystem.
Fordelene ved å innføre lukkede asylmottak vil være mange, faktisk vil det for Norge kun være fordeler ved en slik innføring. Med dagens ordninger er det den enkelte asylsøkers plikt å opplyse om egen identitet, hjemland og på annen måte å belyse sin sak slik at søknaden kan behandles på en rask og effektiv måte. Dette er en også en ordning som ikke fungerer da mere enn 80 % (ca. 8000 personer) av asylsøkerne kaster eller gjemmer
identitetspapirer og reisedokumentene sine før deres første møte med norske myndigheter.
Dagens ordninger gir også den enkelte asylsøker 14 dager til å forlate landet frivillig ved avslag på asylsøknaden. Etter dette er det politiets oppgave å pågripe asylsøkeren for å sende personen ut av Norge. Dette er ett system som ikke fungerer og for hvert år som går blir antallet ulovlige asylsøkere som oppholder seg i Norge stadig høyere. I 2012 søkte rundt 9800 personer om asyl her i Norge og av disse fikk ca. 5200 innvilget sin søknad om
asyl. Hvor mange av de ca. 4500 som ikke fikk innvilget sin søknad som fortsatt befinner seg i Norge er det ingen som har oversikt over. Dette er personer som mens de oppholder seg ulovlig i Norge utelukkende livnærer seg på kriminalitet eller på andre måter koster samfunnet store summer.
Ved innføring av lukkede mottak vil asylsøkere bli plassert på ett mottak hvor identiteten fastslås og med dagens «Dublin samarbeid» vil man raskt kunne fastslå om asylsøkeren har søkt asyl i andre land som har tilsluttet seg avtalen. Ett slikt lukket mottak vil forhindre at asylsøkere med avslag på sin søknad «forsvinner» i samfunnet og livnærer seg på kriminalitet.
Ett lukket mottak med obligatorisk DNA registrering vil også enkelt kunne avsløre eventuelt kriminelle handlinger utført av asylsøkeren etter søknaden om asyl innvilges.
Noen ord og begrep:
Asylsøker – person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og
anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.
Asyl - fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utlendinger som innvilges asyl i Norge, får status som flyktning.
Asylmottak – frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. UDI er ansvarlig
for å organisere et mottaksapparat som kan håndtere et varierende antall asylsøkere og
asylsøkere med ulike behov som følge av alder og helsetilstand.
RSS Feed
