Det tok for lang tid å stenge Grubbegata, det tok for lang tid å pågripe ham, og politiet kunne vært raskere på Utøya.
I dag kom 22/7 rapporten, en rapport som feller en knusende kritikk over politiet og de ansvarlige denne tragiske dagen. Dette skulle være dagen hvor den usminkede sannheten ble lagt frem, den hele og fulle sannheten skulle legges frem for det norske folk. De ansvarlige skulle avsløres og de skulle stilles til ansvar for sine handlinger eller rettere sagt mangel på handling.
Som de fleste nå har fått med seg ble det dessverre ikke slik, den fulle sannheten ble ikke lagt frem og de ansvarlige ble ikke stilt til ansvar. Store deler av materiale fra 22. juli kommisjonen er hemmelig stemplet og lagret i riksarkivene, her vil de bli liggende i minimum 60år før allmenheten får tilgang til informasjonen. Det er kommisjonen som har avgjort hva det norske har krav på å vite og hva som skal hemmeligstemples og lagres i riksarkivet, et bombesikkert lager hvor kun spesielt utvalgte har adgang. Kan vi stole på at en kommisjon oppnevnt av statsministeren vår personlig har evnen til å være upartisk og ikke holde tilbake informasjon som vil være relevant for befolkningen?
Spørsmålet blir ikke mindre aktuelt av at Jens Stoltenberg er personen med det øverste ansvar for befolkningens sikkerhet.
22. juli rapporten er krystall klar i sin konklusjon, bombeangrepet mot regjeringsbygget kunne vert unngått om regjeringen hadde fulgt opp tidligere vedtak om å stenge Grubbegata for trafikk, et ansvar det kan diskuteres om er regjeringen eller Oslo kommune sitt ansvar. Uansett hva man sier er det til slutt regjeringens ansvar å sørge for sine ansatte sin sikkerhet…
22. juli rapporten gir også politiet hard medfart i sin konklusjon, de påpeker at dersom politiet hadde utført sin jobb på en tilfredsstillende måte ville flere liv vert reddet på Utøya. Det var mange ting som i følge rapporten gikk galt denne skjebnesvangre dagen i juli og noen av dem fikk katastrofale følger.
Klokken 1537 gis følgende beskjed fra politimannen utenfor regjeringsbygget, «det er bare å trykke på den aller største knappen», dette ble ikke gjort. Ikke mange minutter senere ringer et vitne inn og gir politiet en detaljert beskrivelse av terroristen og registreringsnummeret på bilen han kjører til Utøya. Dette tipset blir i 20 minutter liggende helt urørt hos Oslo politikammer og først 2 timer etter at tipset kom inn går det melding ut til de operative enhetene. Dersom dette hadde blitt gjort med engang er det stor
mulighet for at terroristen aldri ville kommet frem til Utøya. På et tidspunkt lå det politibil rett bak terroristen, men siden det ikke var gitt noen beskrivelse av hverken bil eller kjøretøy kunne terroristen fortsette til sitt mål.
Også etter de første telefonene fra Utøya med melding om skyting gikk det unødvendig lang tid før politiet kunne pågripe terroristen, politiet fulgte ikke skyting pågår instruksen, de avtalte oppmøte unødvendig langt unna grunnet misforståelser, de ventet på politibåt til tross for tilbud om å benytte båter fra Utøya camping, politibåten fikk motorstopp og måtte berges av lokale båtførere, helikopter ble ikke benyttet og en rekke andre faktorer medvirket til at unødvendig mange liv gikk tapt.
- Jeg har det øverste ansvaret for beredskapen i landet vårt. Det er et ansvar jeg tar svært alvorlig. Etter 22. juli har det innebåret at jeg har fått den rapporten vi har bedt om. Den gir oss muligheten til å forstå det som skjedde, og handle. Det tar jeg ansvaret for, og det er det beste jeg kan gjøre som statsminister uttaler Stoltenberg.
Til tross for dette har han aldri vurdert sin stilling, Stoltenberg beklager hendelsene og utover det tar ikke særlig selvkritikk. Stoltenberg vil heller ikke spekulere i om noen av hans statsråder vil bli skiftet ut, de eneste som har signalisert at det kan bli utskiftninger er politiet. Er det for mye å forlange at Jens legger seg flat og tar mere av skylden innover seg og at Stoltenberg i det minste vurderer sin stilling?
I dag kom 22/7 rapporten, en rapport som feller en knusende kritikk over politiet og de ansvarlige denne tragiske dagen. Dette skulle være dagen hvor den usminkede sannheten ble lagt frem, den hele og fulle sannheten skulle legges frem for det norske folk. De ansvarlige skulle avsløres og de skulle stilles til ansvar for sine handlinger eller rettere sagt mangel på handling.
Som de fleste nå har fått med seg ble det dessverre ikke slik, den fulle sannheten ble ikke lagt frem og de ansvarlige ble ikke stilt til ansvar. Store deler av materiale fra 22. juli kommisjonen er hemmelig stemplet og lagret i riksarkivene, her vil de bli liggende i minimum 60år før allmenheten får tilgang til informasjonen. Det er kommisjonen som har avgjort hva det norske har krav på å vite og hva som skal hemmeligstemples og lagres i riksarkivet, et bombesikkert lager hvor kun spesielt utvalgte har adgang. Kan vi stole på at en kommisjon oppnevnt av statsministeren vår personlig har evnen til å være upartisk og ikke holde tilbake informasjon som vil være relevant for befolkningen?
Spørsmålet blir ikke mindre aktuelt av at Jens Stoltenberg er personen med det øverste ansvar for befolkningens sikkerhet.
22. juli rapporten er krystall klar i sin konklusjon, bombeangrepet mot regjeringsbygget kunne vert unngått om regjeringen hadde fulgt opp tidligere vedtak om å stenge Grubbegata for trafikk, et ansvar det kan diskuteres om er regjeringen eller Oslo kommune sitt ansvar. Uansett hva man sier er det til slutt regjeringens ansvar å sørge for sine ansatte sin sikkerhet…
22. juli rapporten gir også politiet hard medfart i sin konklusjon, de påpeker at dersom politiet hadde utført sin jobb på en tilfredsstillende måte ville flere liv vert reddet på Utøya. Det var mange ting som i følge rapporten gikk galt denne skjebnesvangre dagen i juli og noen av dem fikk katastrofale følger.
Klokken 1537 gis følgende beskjed fra politimannen utenfor regjeringsbygget, «det er bare å trykke på den aller største knappen», dette ble ikke gjort. Ikke mange minutter senere ringer et vitne inn og gir politiet en detaljert beskrivelse av terroristen og registreringsnummeret på bilen han kjører til Utøya. Dette tipset blir i 20 minutter liggende helt urørt hos Oslo politikammer og først 2 timer etter at tipset kom inn går det melding ut til de operative enhetene. Dersom dette hadde blitt gjort med engang er det stor
mulighet for at terroristen aldri ville kommet frem til Utøya. På et tidspunkt lå det politibil rett bak terroristen, men siden det ikke var gitt noen beskrivelse av hverken bil eller kjøretøy kunne terroristen fortsette til sitt mål.
Også etter de første telefonene fra Utøya med melding om skyting gikk det unødvendig lang tid før politiet kunne pågripe terroristen, politiet fulgte ikke skyting pågår instruksen, de avtalte oppmøte unødvendig langt unna grunnet misforståelser, de ventet på politibåt til tross for tilbud om å benytte båter fra Utøya camping, politibåten fikk motorstopp og måtte berges av lokale båtførere, helikopter ble ikke benyttet og en rekke andre faktorer medvirket til at unødvendig mange liv gikk tapt.
- Jeg har det øverste ansvaret for beredskapen i landet vårt. Det er et ansvar jeg tar svært alvorlig. Etter 22. juli har det innebåret at jeg har fått den rapporten vi har bedt om. Den gir oss muligheten til å forstå det som skjedde, og handle. Det tar jeg ansvaret for, og det er det beste jeg kan gjøre som statsminister uttaler Stoltenberg.
Til tross for dette har han aldri vurdert sin stilling, Stoltenberg beklager hendelsene og utover det tar ikke særlig selvkritikk. Stoltenberg vil heller ikke spekulere i om noen av hans statsråder vil bli skiftet ut, de eneste som har signalisert at det kan bli utskiftninger er politiet. Er det for mye å forlange at Jens legger seg flat og tar mere av skylden innover seg og at Stoltenberg i det minste vurderer sin stilling?
RSS Feed