Alle vet at å kritisere islam er en risikosport, det samme gjelder de som er kritiske til den ukontrollerte innvandringen som har og delvis foregår her i landet. Det er i det store og det hele en risikosport å befinne seg utenfor den rød/grønne politiske boblen. En boble som er skapt ev media etter mange år med APene i regjeringskontorene, media har skapt et slags inntrykk av at alle som kritiserer islam og innvandringen er rasister, ekstremister og ja til og med nynazister.
Samfunnet har utviklet en slags kultur der det meste er tillat for å kneble de som er
kritiske innvandringen eller den stadige tilretteleggingen for særkrav hentet fra Koranen. Samfunnet har også utviklet en «kultur» der alle som kaller seg antirasister eller er «muslimer» er fredet og begge gruppene har blankofullmakt til å kneble alle som kritiserer dem. Dette gjelder både retorikken og metodene som benyttes, alt er liksom greit. . .
Det har lenge foregått en svertekampanje på internett, spesielt ille har det vert på Facebook hvor det finnes ulike grupper bestående av alt fra islamister, «antirasister»,
kommunister og til dels profilerte mennesker som direkte jakter på alle islam og
innvandringskritiske. Og når de finner noen som kritiserer islam og/eller innvandringen finnes det ingen grenser for hva de tillater seg. Det publiseres direkte ærekrenkende kommentarer, det publiseres bilder med til dels svært grov tekst og det publiseres svært grove løgner. Disse metodene benyttes i hovedsak av to grunner: Den ene grunnen er selvsagt for å kneble kritikerne, men den andre og kanskje den viktigste grunnen er å skremme andre fra å kritisere både islam og innvandringen.
I det siste har derimot metodene for å kneble kritikk av islam og/eller innvandring hatt en ny og svært alvorlig utvikling, en utvikling som utelukkende rammer uskyldige. Metodene som er tatt i bruk for å kneble de mest aktive kritikerne rammer nemlig uskyldige barn, barn i alle aldre. Det er ikke lenger nok at barn skal lese de grove løgnene, eller se de grove bildene som publiseres rundt omkring på internett. For nå blir barn trukket direkte inn i kampen for å kneble et utvalg av islam og innvandringskritikerne. De uskyldige barna benyttes som et pressmiddel ved at det ringes inn løgnaktige beskyldningsmeldinger til
barnevernet, og alle vet at barnevernet plikter å undersøke bekymringsmeldinger.
Dette gjelder også for undertegnedes barn, hvor det er ringt inn flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Barnevernsjefen bekrefter i møte med undertegnede at mine meninger er ekstreme, og det som er skrevet i media er så ekstremt og skremmende at på grunn av faren for at noen skal skade barnet frarådes mor at min sønn skal overnatte her. Dette selv om rektor og BUPA (Barne og ungdomspsykiatrien) i samme møte bekrefter at min sønn har en positiv utvikling av samvær med far både på skolen og ellers.
Heldigvis for undertegnede setter mor til min sønn hans ønsker og utvikling fremfor
anbefalingen gitt av barnevernet og samværet går som normalt. Barnevernet nekter
derimot å gjøre om vedtaket og har stilt mor ansvarlig for eventuelle hendelser når min sønn overnatter her.
Etter at dette ble kjent har en rekke personer henvendt seg og gitt lignende historier, barnevernet i de ulike kommunene har tatt kontakt med mor eller far til et uskyldig barn etter det er ringt inn grunnløse bekymringsmeldinger. Det merkelige er at ordlyden barnevernet benytter er nesten identisk i alle sakene, far og/eller mor blir utspurt/beskyldt for å være rasistiske og det er en fare for at barnet påvirkes av foreldrenes meninger. Heldigvis har barnevernet i de fleste saker avsluttet saken uten at det har fått konsekvenser, men dessverre er ikke alle saker avsluttet. . .
Hvor langt skal dette gå? Finnes det ingen grenser?
Samfunnet har utviklet en slags kultur der det meste er tillat for å kneble de som er
kritiske innvandringen eller den stadige tilretteleggingen for særkrav hentet fra Koranen. Samfunnet har også utviklet en «kultur» der alle som kaller seg antirasister eller er «muslimer» er fredet og begge gruppene har blankofullmakt til å kneble alle som kritiserer dem. Dette gjelder både retorikken og metodene som benyttes, alt er liksom greit. . .
Det har lenge foregått en svertekampanje på internett, spesielt ille har det vert på Facebook hvor det finnes ulike grupper bestående av alt fra islamister, «antirasister»,
kommunister og til dels profilerte mennesker som direkte jakter på alle islam og
innvandringskritiske. Og når de finner noen som kritiserer islam og/eller innvandringen finnes det ingen grenser for hva de tillater seg. Det publiseres direkte ærekrenkende kommentarer, det publiseres bilder med til dels svært grov tekst og det publiseres svært grove løgner. Disse metodene benyttes i hovedsak av to grunner: Den ene grunnen er selvsagt for å kneble kritikerne, men den andre og kanskje den viktigste grunnen er å skremme andre fra å kritisere både islam og innvandringen.
I det siste har derimot metodene for å kneble kritikk av islam og/eller innvandring hatt en ny og svært alvorlig utvikling, en utvikling som utelukkende rammer uskyldige. Metodene som er tatt i bruk for å kneble de mest aktive kritikerne rammer nemlig uskyldige barn, barn i alle aldre. Det er ikke lenger nok at barn skal lese de grove løgnene, eller se de grove bildene som publiseres rundt omkring på internett. For nå blir barn trukket direkte inn i kampen for å kneble et utvalg av islam og innvandringskritikerne. De uskyldige barna benyttes som et pressmiddel ved at det ringes inn løgnaktige beskyldningsmeldinger til
barnevernet, og alle vet at barnevernet plikter å undersøke bekymringsmeldinger.
Dette gjelder også for undertegnedes barn, hvor det er ringt inn flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Barnevernsjefen bekrefter i møte med undertegnede at mine meninger er ekstreme, og det som er skrevet i media er så ekstremt og skremmende at på grunn av faren for at noen skal skade barnet frarådes mor at min sønn skal overnatte her. Dette selv om rektor og BUPA (Barne og ungdomspsykiatrien) i samme møte bekrefter at min sønn har en positiv utvikling av samvær med far både på skolen og ellers.
Heldigvis for undertegnede setter mor til min sønn hans ønsker og utvikling fremfor
anbefalingen gitt av barnevernet og samværet går som normalt. Barnevernet nekter
derimot å gjøre om vedtaket og har stilt mor ansvarlig for eventuelle hendelser når min sønn overnatter her.
Etter at dette ble kjent har en rekke personer henvendt seg og gitt lignende historier, barnevernet i de ulike kommunene har tatt kontakt med mor eller far til et uskyldig barn etter det er ringt inn grunnløse bekymringsmeldinger. Det merkelige er at ordlyden barnevernet benytter er nesten identisk i alle sakene, far og/eller mor blir utspurt/beskyldt for å være rasistiske og det er en fare for at barnet påvirkes av foreldrenes meninger. Heldigvis har barnevernet i de fleste saker avsluttet saken uten at det har fått konsekvenser, men dessverre er ikke alle saker avsluttet. . .
Hvor langt skal dette gå? Finnes det ingen grenser?
NB: Skjermdumpen gjelder en kvinne og ikke undertegnede.
RSS Feed
