Terror er et av verdens mest fryktede våpen og blir brukt av ekstremister for å skape frykt i samfunnet, en frykt terroristene ønsker skal føre til endringer i det frie og demokratiske samfunnet.
Og det er denne «frykten for terror» Regjeringen nå ønsker å bekjempe med sitt forslag til ny «terrorlov», men hva betyr de nye paragrafene i lovverket for «Ola og Kari» i gata. Vil disse lovene være nok til å beskytte Norge mot fremtidige terrorangrep, hva er terrorplanlegning og hvem skal definere hva som er straffbart og hva som ikke er
straffbart.
Det har aldri vært noe uenighet om at terror er en kriminell handling som hører hjemme i rettssystemet, det har heller ikke vært noen uenighet om at terror må straffes på strengest mulig måte. Det derfor flott at Regjeringen foreslår å innføre 30 års fengsel for grove terrorhandlinger, men det viktigste er ikke å dømme noen til lengst mulig straff etter at terroren er utført. Det viktigste må være å forhindre at selve terrorhandlingen begås, og det er her de nye lovene vil kunne benyttes.
Tidligere kunne man bare kunne benytte terrorparagrafen dersom personen hadde inngått et såkalt terrorforbund med flere, men nå kan også enkeltpersoner straffes med fengsel for å delta i terrortrening, delta «aktivt» i terrororganisasjoner eller å planlegge terror. Det blir også straffbart å være i besittelse av ingredienser som kan benyttes til terrorhandlinger.
Det at deltagelse på treningsleirer i regi av terrororganisasjoner i tillegg til annen kontakt med etablerte terrorgrupper både i Norge og utlandet nå blir forbudt er på tide. Det er en selvfølge at terrorplanlegging og terrortrening skal være straffbart, men hvor går grensen?
Hvem skal avgjøre om man bare «er stor i kjeften» eller faktisk planlegger terror?
Hvem skal avgjøre om man benytter seg av ytringsfriheten eller deltar aktivt i en terrorgruppe når for eksempel en islamist utrykker støtte til Jihad grupper på nettet?
Hvem skal definere hva som er ytterliggående grupper og hvilke grupper som faller inn under terrorgrupper?
Er det PST eller politikere som skal være «dommere»?
Spørsmålene er mange og svarene vanskelig å finne...
Det samme gjelder for hvem PST bør overvåke og hvilke metoder som skal benyttes i jakten på potensielle terrorister.
PST har lenge påpekt at overvåking av enkelt personer og ytterliggående miljø er helt nødvendig for å bekjempe terror, PST hevder at denne overvåkingen gjør det lettere å identifisere de truslene som faktisk finnes. Etter flere avsløringer om informasjon PST har mottatt og ikke undersøkt må det kunne stilles spørsmål om dette er fakta eller nok et argument brukt for å overvåke det politiske miljøet i Norge.
Overvåking vil aldri kunne kombineres med den lovfestede retten til privatliv og frihet for enkeltmennesket, og det er derfor svært viktig å finne den rette balansen mellom frihet og sikkerhet. En grense som setter hensynet til rikets sikkerhet over en persons rett til frihet og privatliv, en grense som definerer hva som faller under frie ytringer og hva man kan straffes for å ytre.
Det er liten tvil om at de nye paragrafene Regjeringen har foreslått medfører at PST med loven i hånd kan utsette vesentlig flere for overvåking. Og det er nettopp derfor grensen for hva som gir PST grunnlag til å overvåke enkelt personer og ulike politiske grupper som må diskuteres.
Gir det PST rett til å innfiltrere og overvåke alle islamkritikere fordi terroristen hevdet han utførte den tragiske handlingen 22/7-2011 for å stanse islamiseringen av Vesten?
Gir det PST rett til å overvåke en islamist som ytrer støtte til terrorist organisasjoner på nettet?
Kan en islamist som åpent hyller og støtter al-Qaida straffes for å «på ferie» reise til Afghanistan eller Pakistan?
Som tidligere sagt, spørsmålene er mange og svarene vanskelig å finne…
Og det er denne «frykten for terror» Regjeringen nå ønsker å bekjempe med sitt forslag til ny «terrorlov», men hva betyr de nye paragrafene i lovverket for «Ola og Kari» i gata. Vil disse lovene være nok til å beskytte Norge mot fremtidige terrorangrep, hva er terrorplanlegning og hvem skal definere hva som er straffbart og hva som ikke er
straffbart.
Det har aldri vært noe uenighet om at terror er en kriminell handling som hører hjemme i rettssystemet, det har heller ikke vært noen uenighet om at terror må straffes på strengest mulig måte. Det derfor flott at Regjeringen foreslår å innføre 30 års fengsel for grove terrorhandlinger, men det viktigste er ikke å dømme noen til lengst mulig straff etter at terroren er utført. Det viktigste må være å forhindre at selve terrorhandlingen begås, og det er her de nye lovene vil kunne benyttes.
Tidligere kunne man bare kunne benytte terrorparagrafen dersom personen hadde inngått et såkalt terrorforbund med flere, men nå kan også enkeltpersoner straffes med fengsel for å delta i terrortrening, delta «aktivt» i terrororganisasjoner eller å planlegge terror. Det blir også straffbart å være i besittelse av ingredienser som kan benyttes til terrorhandlinger.
Det at deltagelse på treningsleirer i regi av terrororganisasjoner i tillegg til annen kontakt med etablerte terrorgrupper både i Norge og utlandet nå blir forbudt er på tide. Det er en selvfølge at terrorplanlegging og terrortrening skal være straffbart, men hvor går grensen?
Hvem skal avgjøre om man bare «er stor i kjeften» eller faktisk planlegger terror?
Hvem skal avgjøre om man benytter seg av ytringsfriheten eller deltar aktivt i en terrorgruppe når for eksempel en islamist utrykker støtte til Jihad grupper på nettet?
Hvem skal definere hva som er ytterliggående grupper og hvilke grupper som faller inn under terrorgrupper?
Er det PST eller politikere som skal være «dommere»?
Spørsmålene er mange og svarene vanskelig å finne...
Det samme gjelder for hvem PST bør overvåke og hvilke metoder som skal benyttes i jakten på potensielle terrorister.
PST har lenge påpekt at overvåking av enkelt personer og ytterliggående miljø er helt nødvendig for å bekjempe terror, PST hevder at denne overvåkingen gjør det lettere å identifisere de truslene som faktisk finnes. Etter flere avsløringer om informasjon PST har mottatt og ikke undersøkt må det kunne stilles spørsmål om dette er fakta eller nok et argument brukt for å overvåke det politiske miljøet i Norge.
Overvåking vil aldri kunne kombineres med den lovfestede retten til privatliv og frihet for enkeltmennesket, og det er derfor svært viktig å finne den rette balansen mellom frihet og sikkerhet. En grense som setter hensynet til rikets sikkerhet over en persons rett til frihet og privatliv, en grense som definerer hva som faller under frie ytringer og hva man kan straffes for å ytre.
Det er liten tvil om at de nye paragrafene Regjeringen har foreslått medfører at PST med loven i hånd kan utsette vesentlig flere for overvåking. Og det er nettopp derfor grensen for hva som gir PST grunnlag til å overvåke enkelt personer og ulike politiske grupper som må diskuteres.
Gir det PST rett til å innfiltrere og overvåke alle islamkritikere fordi terroristen hevdet han utførte den tragiske handlingen 22/7-2011 for å stanse islamiseringen av Vesten?
Gir det PST rett til å overvåke en islamist som ytrer støtte til terrorist organisasjoner på nettet?
Kan en islamist som åpent hyller og støtter al-Qaida straffes for å «på ferie» reise til Afghanistan eller Pakistan?
Som tidligere sagt, spørsmålene er mange og svarene vanskelig å finne…
RSS Feed
