
Facebook og andre sosiale medier, denne «krigen» har også til tider foregått i media og andre offentlige forum. Dette er en ordkrig mellom flere uenige grupper og/eller personer på nettet, men felles for disse gruppene er at uskyldige personer ofte er ofrene.
Årsakene til disse «krigene» er ofte personlige meninger vedrørende religion, innvandring og politiske saker, men en ting skiller seg helt klart ut og det er islamkritikk. Her er det personer mot personer, det er grupper mot grupper og alle har en mening om det da media setter agendaen.
Det er også kanskje derfor man finner de største løgnene, de største personlige angrepene og de største forskjellene. Det er i denne diskusjonen alle midler har vært tatt i bruk uten tanke på konsekvensene dette får for de uskyldige.
Lengst har «Skeptikergruppen» sammen med hat gruppen «Ordet er fritt-ordet er ditt» gått, her finner man personer med direkte hat som drivkraft i sine angrep rettet mot meningsmotstandere og deres privatliv. Angrep som bygger på løgner, personlige meninger og kommentarer tatt fullstendig ut av sammenheng. Angrep som bygger på hat og beskyldninger uten noen form for dokumentasjon og som utføres fullstendig uten å tenke på konsekvensene for de involverte parter.
Dette har normalt vært «venstresidens» arbeidsmetoder, men nå ser dette til å ha smittet over på «mot parten». Og det er bekymringsverdig når og mine meningsfeller begynner å benytte «motstanderens» uakseptable «arbeidsmetoder». Dette er ikke en ønsket utvikling og jeg håper begge sider tenker seg nøye om etter å ha lest dette.
Jeg skal ikke påstå at jeg aldri skrevet upassende kommentarer, artikler eller tilsvar til angrep fra meningsmotstandere, og på grunn av medmenneskelighet og egne erfaringer er enkelte regler ufravikelige og jeg blir rett og slett forbanna når de brytes.
Det spiller ingen rolle om det er den ene eller den andre grunnen til at unger må lide, men det skal ikke forekomme. Angrep som involverer eller utsetter barn for fokus er forkastelig uansett hvilken politisk side man står på eller hva grunnen er!
Det samme gjelder angrep som utsetter uskyldige familiemedlemmer for fokus.
Også privatlivet til personer skal så langt som mulig skånes, dette gjelder da også arbeidsgivere. Noen ganger er det tvingende nødvendig å informere arbeidsgiver, men den grensen bør være vanskelig «å tråkke over».
For min egen del går den ved kriminelle handlinger eller ting som går utover er til fare for «liv og helse», men da bør også politiet eller andre hjelpeapparater involveres.
I det siste er nok en grense for meg krysset, det ble for kort siden brukt en død person for å henge ut en enkelt person… Forkastelig» Og om noen på min venne-liste noen gang går så langt strykes de glatt fra listen!