Jeg kan fortsatt ikke fatte hvorfor jeg skulle dras inn i den hel^^^ 22/7
saken og hvorfor mitt av de alle andre navna her i Norge ble trukket opp av
hatten.
Det var en helt uvirkelig følelse når mobilen ringte her i påsken, advokat
Lippestads kontor svarte det i den andre enden. Jeg kjente det gikk kaldt
nedover ryggen min, kun to-tre dager før var jeg oppringt av en journalist som
lurte på hva jeg føler om å skulle vitne i terrorsaken, jeg avfeide det hele med
latter og sa ”Du har nok tatt kraftig feil av meg og en annen”. Ok det er mulig
det ble det svart i andre enden, og personen tok det med godt humør!
Dagen etter ringte nok en journalist, denne gangen var det en person jeg har
hatt god kontakt med og vi har hatt en åpen og ærlig tone… Personen bekreftet at
jeg stod på vitnelisten, jeg prøvde å forklare at dette måtte være en stor
missforståelse og sa at jeg har neppe noe å bidra med i den saken. Som jeg til
og med sa til journalisten ”Du vet jo akkurat hva jeg mener om den forbanna
barnemordere, ja for det er det han er i mine øyne”
Dessverre fikk jeg til svar, jeg stod nok i noen andre papirer som var lest
av samme personen, jeg ble svært nysgjerrig og fikk til slutt vite hva personen
siktet til…
Jeg var nemmelig også omtalt i deler av et politiavhør, et avhør som angikk
barnemorderens syn på NDL… Siden jeg den 22/7 satt som talsmann/leder for NDL
ble jeg oppringt av presse fra alle mulige land, nettopp dette gjør at jeg tar
ekstra avstand fra vold som virkemiddel og jag kan ikke fordra en syk faen av
idiot som først sprenger regjering blokka i håp over 140 døde og forventer at
den skal rase sammen…
Og når han ikke oppnår sin forskrudde ide drar han videre til en sommerleir
for barn, uskyldige barn han ser på som forrædere… Jeg personlig trur ikke 1/3
av disse hadde stemt AP ved neste valg og de var oppegående nok til å se hvilken
vei den politiske vinden bør blåse…
Så som om det ikke var nok at den gale tullingen hadde knyttet mitt navn til
HANS og KUN HANS gjerninger var jeg også omtalt i avhørene han hadde gitt
politiet. Disse avhørene var lite moro lesning, de innholdt svært sensitiv info
om meg som person og mitt private liv og det var detaljer der som han IKKE kan
ha fått med seg med mindre det er noen i Vestfold Fylkes Kommune som har opplyst
han om det… skremmende… Det var detaljer om hvorfor jeg sluttet som lærer, det
var detaljer om min familie og en rekke andre detaljer jeg slett ikke ønsker
tilknyttet en slik sak…
Flere av detaljene var ALDRI lagt ut på nettet så hvor de kommer fra vet
ingen enda, men i grove trekk stemte de…
Det var derfor en periode med mange flere spørsmål enn det fantes svar, hvem
har sagt hva, hvor kjenner han folk jeg kjenner, hva kan vær gjetning osv…
Når endelig jeg slo meg til ro og glemte de tankene startet pressen for
alvor, de hadde jo fått tak i listen og de hadde tydeligvis lest en av det
samme… Media ble mitt største mareritt og jeg fikk rett og slett aldri
fred.
De ringte nærmest døgnet rundt fra alle verdens utkanter og lurte på om jeg
som mente det samme som han støttet han, jeg svarte helt klart at jeg på det
sterkeste tok av stand fra hele terrorhandlingen og deler av manifestet. Ikke
mange aviser trykket det jeg sa og det medførte fort enda flere spørsmål og enda
mer mas. Jeg sa derfor i NDL at dersom jeg skal fortsette som talsmann må jeg i
denne saken kunne si hva jeg ønsker frem til rettssaken. Det var STOR uenighet
om dette temaet og jeg fikk et valg om henvise til en pressemelding ingen ville
trykke siden de villa ha sine egne historier osv, Etter en stund ble presset fra
andre så stort at jeg MÅTTE ut av ndl for å ta avstand. Jeg hevdet hele veien at
det ville verre å holde kjeft, men siden vi ikke var enige var 3 av i admin
borte på et blunk. Riktig nok på litt ulike måter men mye av samme grunn. Vi
ville ta avstand fra en forbanna terrorists og barnemorder… Hensynet til at
familie og venner veide tyngst og jeg fikk ett ”enkelt” valg…
Jeg var bare nødt til å ta den avstansen jeg kunne også før rettssaken….
Men vil her igjen nevne at dette gjaldt media før etter rettssaken var
ferdig…
Jeg kunne ikke fortsette å fremstilles som en sympatisør, folk kastet flasker
etter meg på gata, de spytta etter meg, de slang ut STYGGE ord selv om jeg hadde
med små barn, brev i posten, sms, tlf fra skjult nr, fokk snudde og kjørte etter
meg for ”jage” meg.
Mor mi var kjemperedd for at de kom til henne, venner det
samme, jeg ble nesten aldri bedt noe sted osv. Og ikke kunne jeg gå på gata
fordi media har fremstilt meg som en sympatisør… Og gikk vi i butikken skrek
eller pratet folk om at der han som støtter massemorderen…
Pressen lå i buskene her så de færreste turte å komme hit, plutselig stod
pressen på døren osv
Så om noen lurer på hvordan mine uker fra jeg fikk vite jeg skulle vitne var
de et rent HELVETE på jord.
Jeg kan også legge til at jeg i den første perioden etter tlf om at jeg
skulle vitne sov MAKSIMALT 1-2 timer i døgnet, resten tenkte jeg….
Nå har jeg
heldigvis noen innsovningstabletter så det tar bare tre-fire timer å sovne og da
sover jeg i tre timer ;)
Så slik opplevde jeg i svært korte trekk tiden før jeg skulle vitne i
retten…
Det skal også pressisere at jeg gjorde hva jeg kunne for å slippe å vtine...
HVA jeg kunne med advokater og påtalemyndighet....
Fortsettelse fra retten følger!
saken og hvorfor mitt av de alle andre navna her i Norge ble trukket opp av
hatten.
Det var en helt uvirkelig følelse når mobilen ringte her i påsken, advokat
Lippestads kontor svarte det i den andre enden. Jeg kjente det gikk kaldt
nedover ryggen min, kun to-tre dager før var jeg oppringt av en journalist som
lurte på hva jeg føler om å skulle vitne i terrorsaken, jeg avfeide det hele med
latter og sa ”Du har nok tatt kraftig feil av meg og en annen”. Ok det er mulig
det ble det svart i andre enden, og personen tok det med godt humør!
Dagen etter ringte nok en journalist, denne gangen var det en person jeg har
hatt god kontakt med og vi har hatt en åpen og ærlig tone… Personen bekreftet at
jeg stod på vitnelisten, jeg prøvde å forklare at dette måtte være en stor
missforståelse og sa at jeg har neppe noe å bidra med i den saken. Som jeg til
og med sa til journalisten ”Du vet jo akkurat hva jeg mener om den forbanna
barnemordere, ja for det er det han er i mine øyne”
Dessverre fikk jeg til svar, jeg stod nok i noen andre papirer som var lest
av samme personen, jeg ble svært nysgjerrig og fikk til slutt vite hva personen
siktet til…
Jeg var nemmelig også omtalt i deler av et politiavhør, et avhør som angikk
barnemorderens syn på NDL… Siden jeg den 22/7 satt som talsmann/leder for NDL
ble jeg oppringt av presse fra alle mulige land, nettopp dette gjør at jeg tar
ekstra avstand fra vold som virkemiddel og jag kan ikke fordra en syk faen av
idiot som først sprenger regjering blokka i håp over 140 døde og forventer at
den skal rase sammen…
Og når han ikke oppnår sin forskrudde ide drar han videre til en sommerleir
for barn, uskyldige barn han ser på som forrædere… Jeg personlig trur ikke 1/3
av disse hadde stemt AP ved neste valg og de var oppegående nok til å se hvilken
vei den politiske vinden bør blåse…
Så som om det ikke var nok at den gale tullingen hadde knyttet mitt navn til
HANS og KUN HANS gjerninger var jeg også omtalt i avhørene han hadde gitt
politiet. Disse avhørene var lite moro lesning, de innholdt svært sensitiv info
om meg som person og mitt private liv og det var detaljer der som han IKKE kan
ha fått med seg med mindre det er noen i Vestfold Fylkes Kommune som har opplyst
han om det… skremmende… Det var detaljer om hvorfor jeg sluttet som lærer, det
var detaljer om min familie og en rekke andre detaljer jeg slett ikke ønsker
tilknyttet en slik sak…
Flere av detaljene var ALDRI lagt ut på nettet så hvor de kommer fra vet
ingen enda, men i grove trekk stemte de…
Det var derfor en periode med mange flere spørsmål enn det fantes svar, hvem
har sagt hva, hvor kjenner han folk jeg kjenner, hva kan vær gjetning osv…
Når endelig jeg slo meg til ro og glemte de tankene startet pressen for
alvor, de hadde jo fått tak i listen og de hadde tydeligvis lest en av det
samme… Media ble mitt største mareritt og jeg fikk rett og slett aldri
fred.
De ringte nærmest døgnet rundt fra alle verdens utkanter og lurte på om jeg
som mente det samme som han støttet han, jeg svarte helt klart at jeg på det
sterkeste tok av stand fra hele terrorhandlingen og deler av manifestet. Ikke
mange aviser trykket det jeg sa og det medførte fort enda flere spørsmål og enda
mer mas. Jeg sa derfor i NDL at dersom jeg skal fortsette som talsmann må jeg i
denne saken kunne si hva jeg ønsker frem til rettssaken. Det var STOR uenighet
om dette temaet og jeg fikk et valg om henvise til en pressemelding ingen ville
trykke siden de villa ha sine egne historier osv, Etter en stund ble presset fra
andre så stort at jeg MÅTTE ut av ndl for å ta avstand. Jeg hevdet hele veien at
det ville verre å holde kjeft, men siden vi ikke var enige var 3 av i admin
borte på et blunk. Riktig nok på litt ulike måter men mye av samme grunn. Vi
ville ta avstand fra en forbanna terrorists og barnemorder… Hensynet til at
familie og venner veide tyngst og jeg fikk ett ”enkelt” valg…
Jeg var bare nødt til å ta den avstansen jeg kunne også før rettssaken….
Men vil her igjen nevne at dette gjaldt media før etter rettssaken var
ferdig…
Jeg kunne ikke fortsette å fremstilles som en sympatisør, folk kastet flasker
etter meg på gata, de spytta etter meg, de slang ut STYGGE ord selv om jeg hadde
med små barn, brev i posten, sms, tlf fra skjult nr, fokk snudde og kjørte etter
meg for ”jage” meg.
Mor mi var kjemperedd for at de kom til henne, venner det
samme, jeg ble nesten aldri bedt noe sted osv. Og ikke kunne jeg gå på gata
fordi media har fremstilt meg som en sympatisør… Og gikk vi i butikken skrek
eller pratet folk om at der han som støtter massemorderen…
Pressen lå i buskene her så de færreste turte å komme hit, plutselig stod
pressen på døren osv
Så om noen lurer på hvordan mine uker fra jeg fikk vite jeg skulle vitne var
de et rent HELVETE på jord.
Jeg kan også legge til at jeg i den første perioden etter tlf om at jeg
skulle vitne sov MAKSIMALT 1-2 timer i døgnet, resten tenkte jeg….
Nå har jeg
heldigvis noen innsovningstabletter så det tar bare tre-fire timer å sovne og da
sover jeg i tre timer ;)
Så slik opplevde jeg i svært korte trekk tiden før jeg skulle vitne i
retten…
Det skal også pressisere at jeg gjorde hva jeg kunne for å slippe å vtine...
HVA jeg kunne med advokater og påtalemyndighet....
Fortsettelse fra retten følger!
RSS Feed