HVIS MAN KRYSSER DEN NORDKOREANSKE GRENSE ILLEGALT, SÅ FÅR MAN 12 ÅR I ARBEIDSLEIR. 

HVIS MAN KRYSSER DEN IRANSKE GRENSE ILLEGALT  BLIR MAN FENGSLET PÅ UBESTEMT TID. 
 
HVIS MAN KRYSSER DEN AFGHANSKE GRENSE ILLEGALT, SÅ BLIR MAN SKUTT. 

HVIS MAN KRYSSER DEN SAUDIARABISKE GRENSE ILLEGALT,  BLIR MAN SATT I FENGSEL. 

HVIS MAN KRYSSER DEN KINESISKE GRENSE ILLEGALT,  KAN DET SKJE AT MAN ALDRI FÅR MULIGHETEN TIL Å FORTELLE HVA STRAFFEN ER. 

HVIS MAN KRYSSER DEN VENEZUELANSKE GRENSE ILLEGALT, VIL DU
BLI STEMPLET SOM SPION, OG DIN SKJEBNE VIL VÆRE BESEILET.

HVIS MAN KRYSSER DEN CUBANSKE GRENSE ILLEGALT,  VIL DU BLI SATT I POLITISK FENGSEL OG RÅTNE OPP. 

HVIS EN PERSON KRYSSER DEN NORSKE GRENSE ILLEGALT, MEN UMIDDELBART LOVER Å STEMME PÅ ARBEIDERPARTIET VIL VEDKOMMENDE FÅ: 
  
FAMILIEGJENFORENING, PLASS I KOMMUNESTYRET OG JOBB I ARBEIDERPARTIET, FRI TILGANG TIL PARTITREFF, PENGER TIL SERTIFIKAT.

HELE FAMILIEN VIL ETTER GJENFORENINGEN FÅ:
GODE HELSEFORSIKKRINGER,  KOMMUNAL LEILIGHET, PENGER TIL Å KJØPE INVENTAR, MEN KLAGER FAMILIEN PÅ DE KOMMUNALE LEILIGHETENE FÅR DE PENGER TIL Å KUNNE KJØPE SEG HUS.

NORGE BETALER TILLEGG UNDERVISNINGEN FOR HELE FAMILIEN, GRATIS LEGEHJELP AV LEGER MED SAMME RELIGIØSE TRO, ALLE TRYKKSAKER LEVERT PÅ FAMILIENS EGET SPRÅK.

How dare you call the Western culture dirty, and how dare you call ALL those who live by the western culture for Kufars?.

On top of that you claim that every single person who doesn’t submit to islam is worth less than
you. Why the hell are you here? 

Oh sorry I forgot it's because of our hospitality and our totally deaf and blind politicians who let you immigrants grab all the money you can from our welfare system!


Why do you all pretend you are victims, even if you've got money shoved up your ass and you all live in a protected world because politicians don’t care about the future for our children. Ohhh you have my deepest sympathy, or NOT!  


Even ALL this is not enough, you will change our society and culture to the same shit you escaped from. But believe me, there is NOTHING or NOBODY that stops you on the border on your way out of our country. If the western world and western society is such a terribly bad place to be, well then you just can travel back to the sharia world! That’s not so
damn difficult, is it?


If our food traditions aren’t good enough for you, well then you can find a country that suits better to your traditions. Here in the Western world we eat pork with great gusto, we slaughter our animals without fuss and prayers! Religion and slaughterhouses shouldn’t
be combined! And if the way we all have lived for generations can’t be combined with your religious requirements, well then you can look for another country in the sharia world you
grew up!


If our hospitality, education system, economy, welfare and freedom of speech are values ​​you don’t want to be integrated into, well then it would be a very great idea for you to find another place where sharia rules, because we will NEVER give up what generations before us have fought and struggled to achieve!


If things like freedom of speech, equality for all no matter what they believe in, equal rights for women, common work for a better community, women's liberation, irony, sarcasm, humor, democracy, respect makes you puke, then you  probably shouldn’t be in a country where these words are valued incredibly high!


If you want to commit honor killings or circumcise girls, if you want to rape a women because you believe all women are whores, well then you should stay the hell away from the western world and go to places where your view is accepted, but remember that without your mother (a woman) you wouldn’t be in this world!



Maybe the next person who gets raped before she’s stoned to death is your own mother,
or your daughter. Have you ever thought about that?

If you can’t stand a joke with the name Mohammed, well then you should stop baptize children in that name, children in the Western world have humor!

Is this is racism? 

NO, it is a battle for the Western culture, traditions, values, humanity, and freedom to live by our standards based on our Western society. 

NO, it is a struggle against an ideology that in no way can set root in our Western
world. It's a fight to get our safe and peaceful society back again!

Our politicians lie  Down on their back so that a very small minority can have everything their way based on religious demands.


Our politicians dare not confront the same small minority because they’re afraid to be called racists!


Our Courts do not dare to keep minorities accountable for their actions they’re
afraid to be called racists!


The common man and woman in the streets dare not speak out because they’re
afraid of being called racists.

And those who dare to stand up for their country's values ​​are called extremists and the government together with Islamists does what they can to make us silent.

But I will NEVER give up!


No Surrender  EVER!




 

Etter jeg skrev om mitt møte med en moske i Oslo er det tydelig at enkelte ting må presiseres og enkelte misforståelser ryddes opp i. I artikkelen forteller jeg om hvordan begge mine telefoner ble fjernet fra en pose jeg hadde med meg, i posen lå det når jeg kom to flasker Pepsi Max og ikke noe mer. Jeg hadde to halvlitere med brus fordi det ufattelig varmt den dagen og var usikker på hva vi evnt fikk servert og fordi ingen egentlig viste hvor  lenge dette «dialogmøtet» varte.


Under møtet tok jeg en rekke bilder med begge telefonene, jeg filmet også deler av seansene, etter møtet var ferdig la jeg telefonene i posen sammen med en bok jeg fikk i moskeen. Og som tidligere fortalt forsvant telefonene en gang etter møtet var ferdig, men før jeg gikk ut fra moskeen.



Når telefonene forsvant fra posen kan jeg ikke si med sikkerhet, men det er slik jeg ser det kun en mulighet for at noen kan ha «tatt» dem. Den eneste muligheten er når vi etter møtet ble «omsvermet» av presse og andre personer som hadde spørsmål, for min del gikk diskusjonen på om jeg var villig til å godta at islam var i mot terrorister og at ekstreme muslimer(deres ord) eller som jeg kaller dem islamister ikke har noen plass i religionen islam. Dette fordi jeg var svært opptatt av moskeens synspunkt på terroristgruppen  Profetens Ummah, og jeg ønsket et svar på hvorvidt de tok avstand fra moskeer som slapp inn disse tullingene i Profetens Ummah.



Jeg var tydelig på at jeg ikke var i noen posisjon til å uttale meg om at Minhaj ul Quran moskeen var de eneste som hadde tolket koranen riktig, dette fordi alle som en hevder det samme. De sier alle at de er den sanne tolkningen av koranen, og det spiller ingen rolle om man spør terrorister eller personer fra Minhaj ul Quran moskeen for svaret er det samme. Det er deres tolkning som representerer islam, og alle andre er mistolkninger. Det jeg derimot kunne si var at slik Minhaj ul Quran moskeen har fremstilt seg selv her i dag, kunne jeg si meg enig i at Minhaj ul Quran moskeen ikke synes å fremme terror.


Og det var under denne «diskusjonen» en gang at telefonene må ha forsvunnet, for det var eneste gangen så vidt jeg husker jeg ikke hadde posen i hendene.


Men hvem som tok dem opp av posen og tuklet med dem skal jeg ikke påstå, men jeg kan med engang opplyse om at jeg på ingen måte tror at Yousef har hatt noe med dette å gjøre.


Jeg tror heller ikke Yousef viste noe om dette før han ble kontaktet av politiet vedr denne saken. Så jeg håper virkelig ikke at Yousef blir hengt ut som den skyldige her, men jeg finner det jo merkelig at Yousef som tros alt var min «kontakt» person ikke ble underrettet om dette før politiet kontaktet han. Hadde dette vært en tilfeldighet burde absolutt Yousef vert underrettet av noen i moskeen om at telefonene mine i en periode var borte, og
jeg burde fått sannheten om hvor personen som gikk alene opp for «å lete» etter
dem «fant» dem.  For alle med litt hjerne og «rent mel i posen» ville vist hva slags oppstyr det medførte at mine telefoner var på avveie i en moske…


 

Noen tanker om mitt møte med Minhaj ul Quran moskeen i Oslo, et møte med en moske som ikke skulle bli helt som jeg trodde. Det hele startet med at Yousef Bartho Assidiq inviterte meg til et dialogmøte på hans egen hjemmebane, nemlig i den moskeen han selv tilhører.

Jeg hadde ingen problemer med å takke ja til et slikt møte, for jeg har faktisk selv kontaktet Yousef flere ganger for å få til et slikt møte. Og dette er på ingen måte kritikk til Yousef sitt ønske om å skape en dialog, det eneste han eventuelt kan kritiseres for er å være litt naiv i forhold til sine forhåpninger, akkurat som meg selv...
 

Det var derfor med spenning og forventninger jeg dro innover til Oslo denne varme sommerdagen, vekk fra fredelige fisketurer og inn til varme, kaos og stress i Oslo. Da jeg ankom moskeen ble jeg møtt av Yousef på den ene siden av gaten og noen svært hyggelige polititjenestemenn på den andre siden. Etter noen minutter gikk vi inn i moskeen, jeg fulgte oppfordringen om å ta av meg skoene, kun av ren høflighet og ikke på noen måte for å vise respekt for en gud eller profet jeg ikke tror på. SIAN derimot hadde tatt med seg sko poser, dette hadde ikke moskeen noen regler for og de slapp derfor inn. Men igjen, jeg gjorde dette på grunn av normal folkeskikk på lik måte som jeg forventer at folk gjør om de kommer hjem hit eller et annet sted det ikke er tillatt med sko.


Men nok om sko og over til selve møtet, vi ble fulgt opp i en sal hvor stolene tydelig delte salen inn i to grupper som jeg først antok var en side til møtedeltagere og en til de mange pressefolkene som var i salen. Det ble raskt klart at dette var fordi kvinner som helt tydelig var der av symbolske grunner ikke skulle menge seg med menn. Det var da jeg bestemte meg for at dette var en god mulighet og trolig den beste anledningen jeg vil få til å angripe det kvinnesynet islam bringer med seg. Et kvinnesyn som er bygget på de mange tolkninger og nedskrevne "lover" av det som i mine øyne er fantasifulle drømmer gjenfortalt av en mann som levde for 1400år siden. Et kvinnesyn svært mange i
Norge kaller kjønnsdiskriminering og som i enkelte tilfeller er direkte brudd på Norges lover.


Så på de få meterne det var toppen på trappen og bort til stolene vi skulle sitte forkastet jeg alt jeg tidligere hadde planlagt å si, og bestemte meg for å rette fokus mot det kvinnesynet veldig mange muslimske menn i dag har. For hvor stor var sjansen for at jeg noen gang satte foten i en moske etter denne dagen?
 


Jeg bestemte meg for å benytte tiden frem jeg skulle opp på to ting, høre på hva de andre sa i tillegg til «å produsere» det jeg selv skulle si. Overraskelsen var derfor stor når jeg fikk vite at jeg skulle opp som nummer to, altså rett etter Arne Thumyr fra SIAN hadde sagt sitt. Men uansett hvor liten tiden var kunne jeg rett og slett ikke la muligheten til å konfrontere vertskapet med deres kjønnsdiskriminering gå tapt, det fikk briste eller bære.



Med tanke på at det var kun ti minutter til å forberede hva jeg skulle si kan man
ikke være direkte misfornøyd med det som ble sagt fra «talerstolen», men er langt fra fornøyd heller. Jeg ønsket å sette fokus på att det kvinnesynet som i dag praktiseres av muslimer verden rundt stammer fra en mann som følte at kvinnene hadde for mye makt. At mannen som i dag omtales som profet følte seg krenket av kvinnene fordi kvinnene styrte alt på den tiden.



Planen var å legge vekt på at det er en manns direkte misunnelse på kvinnens makt som i dag ligger bak ønskene om et kjønnsdelt samfunn og resten av det uakseptable kvinnesynet mange muslimer i dag praktiserer.



Det var derimot skuffende at det ikke var mulig å stille direkte spørsmål, det var tydelig at dette kun var ment som en enveisdialog fra de som fikk «æren» av å tale i moskeen. Selv ikke mine påstander om at muslimenes «arrangerte» ekteskap, bedre kjent som tvangsekteskap var direkte brudd på Norges lover ble besvart.



Og det meste av tiden de muslimske «talerne» selv var på prekestolen gikk med til å skryte av utdannelser og fancy titler. Jeg kan også smykke meg med fine titler og lang utdannelse, men det var i mine øyne liksom ikke det som var grunnen til dette dialogmøte. Jeg ønsket å bli utfordret på mine meninger som islamkritiker og jeg ønsket å starte en dialog vedrørende de problemene denne kulturkrasjen i dag medfører. Det var nettopp dette ønske som var grunnen til den mye mer direkte og konfronterende tonen da jeg igjen fikk 5 minutter på prekestolen, men selv enkle spørsmål forble ubesvarte.


Et eksempel er spørsmålet om hvor mange av kvinnene som hadde muligheten til å velge sin egen kjæreste/ektemann uten innblanding fra familien og på tvers av religion. Da
spørsmålet ble stilt direkte til kvinnene i salen var det ei jente som rakk opp hånden før det etter kort tid kom fra en noe brydd og små irritert mann i salen følgende kommentar: De skjønner ikke spørsmålet… og en noe irritert ordstyrer som få sekunder etter grep inn og gjentok at spørsmål var ikke tillatt… Dette gjaldt ALLE spørsmål jeg stilte, eller nesten for etter flere direkte konfronteringer bekreftet ordstyrer at ingen fra Profetens Ummah er velkommen inn i Minhaj ul Quran moskeen. Men ingen av dem jeg snakket med etter den offisielle delen var over ville uttale seg om deres syn på de andre moskeene som ikke tok klart og tydelig avstand fra Profetens Ummah.



Det hele ble avsluttet med en noe underlig hendelse, da jeg skulle ta opp en av telefonene mine fra posen jeg hadde med meg(hadde brus i den) var de borte. De var rett og slett ikke å finne noe sted og jeg var 100% sikker på at jeg hadde de da jeg var i moskeen for jeg filmet hele eller deler av alle som var på scenen, i tillegg tok jeg flere bilder av de som var på scenen og av alle lysbildene som ble vist i moskeen. Jeg filmet også i sin helhet den første bønnen eller hva det var som ble babblet på arabisk fra prekestolen før det hele startet. Jeg ble naturlig nok engstelig for hvem som hadde tatt mobilene og hvorfor, jeg hadde jo stått ute og snakket med andre som var på dialogmøtet i minst 15 minutter mens jeg ventet på at alle skulle komme ut. Og den personen som tok mobilene mine fra posen mens jeg pratet med journalistene eller noen av de nysgjerrige fra moskeen kunne jo ha forsvunnet langt vekk fra moskeen.


Men hell i uhell eller hva man skal kalle så var det en fra moskeen ute, han tilbød seg å gå opp å se etter mobilene… Vedkommende kom etter noen minutter ned igjen med begge mobilene mine, han hevdet de lå på stolen jeg satt. Jeg tenkte egnt ikke så mye over dette og bestilte en taxi ned til Oslo S , men i taxien kom tvilen frem. For hvorfor sa han at de lå på stolen jeg satt?
De var jo allerede båret bort da jeg ble fulgt ut av moskeen, og det ble egentlig ikke klart for meg hva som på en eller annen «merkelig» måte har skjedd før jeg skulle se i mellom bilder og filmer fra moskeen på toget hjem. For de aller fleste bilder var slettet, det samme gjaldt alle videoer fra moskeen…


I følge forklaringen personer fra moskeen har gitt til politiet forklares dette på følgende måte:
Telefonene ble når jeg gikk liggende på en stol som da jeg gikk var båret vekk, de ble levert meg i hånden der oppe, dette selv om en fra moskeen gikk opp for så og kom ned etter noen minutter med telefonene mine. Helt tilslutt skal i følge moskeen bilder og filmer ha forsvunnet av seg selv, eller jeg må selv ha trodd jeg filmet og tok bilder uten at jeg faktisk har gjort det. Dette selv om jeg så bildene på min egen telefon i 5 sek etter de var
tatt og det i tillegg stod «lagrer» når jeg stanset opptaket…. Say no more…