
Man trenger ikke store hjernen for å skjønne at det ikke er hyggelig får våre barn å lese det som skrives, barn er nesten uten unntak glad i sine foreldre og det liten tvil om at de vil bli såret av å lese det som skrives «i kampen hete». Flere er helt uten grunnlag hengt ut som «terroristens venner», «meningsfeller med terroristen» osv. Det har faktisk gått så langt at ordet rasist ikke lenger anses som skjellsord, heller ikke høyre/venstreekstrem er å anse som skjellsord.
Men dette gjelder for oss deltar i diskusjonene på nettet og ikke barnet som leser dette om sin far eller mor. Og det absolutte lavmål i «kampens hete» er å benytte bilder av barna i sin «kamp» mot en politisk fiende. For et bilde vil for alltid ligge på nettet, og hva har et barn gjort for å fortjene det?
Hvem er det som benytter slike virkemiddel for å sverte sin politiske motstander? (Jeg sier ikke at det ikke har forekommet fra vår side også, men jeg sier at etter «jeg» startet denne antimobbekampanjen har det ikke skjedd). Og det vil forhåpentligvis ikke skje igjen. Det er mer enn man kan si om «den andre siden», den siden som beskriver seg selv som antirasister. De omtaler "oss" som rasister enda de ikke kan komme med et eneste konkret eksempel på hvilken rasisme de er i mot.
Og på den andre siden finnes Vepsen, en avis som beskriver seg selv slik:
«Vepsens formål er å bekjempe voldelige, totalitære og rasistiske bevegelser gjennom ord og avsløring.»
Og som ansvarlig redaktør i denne "organisasjonen" som beskriver seg selv som «bedre enn alle andre» og skal bekjempe sine politiske motstandere finner vi John Færseth. En person som ikke går av veien for å benytte både trusler og barn i sin kamp mot sine politiske motstandere. (se bilde).