
Det er blant andre Jette Christensen og Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet som nå fremmer forslaget om å omgjøre Norge til republikk for Stortinget.
– Det har alltid vært krefter i partiet som har vært kritiske til at vi har en styreform hvor vi arver makt, men det som er nytt er at det er AP-representanter som er med på å stille et Grunnlovsforslag om en republikk, sier forslagsstiller Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet.
Det er riktig at makt ikke bør gå i arv, men den reelle makt Kongehuset i dag er minimal, derimot har familien Stoltenberg ved hjelp av sitt navn presset flere generasjoner «Stoltenberg» til den virkelige makten her i landet.
Monark og republikk
Monarki
er en styreform hvor statens øverste representant, monarken, er konge eller
annen fyrste (herunder også regjerende dronning). Monarkiet er enten innskrenket
monarki (Grl. § 1) eller uinnskrenket monarki, etter som fyrstens makt er
rettslig begrenset ved forfatningen eller ikke. Man skjelner også mellom
valgmonarki og arvelig monarki, bestemt etter den måten tronen besettes på.
Norge er siden 1814 et innskrenket, arvelig monarki, mens Danmark-Norge frem til
1660 var et valgmonark.
Det norske kongehus kom på tronen med Haakon 7 i 1905.
Republikk er en styreform hvor (det formelle) statsoverhodet ikke er en monark. Ettersom
styreformer uten monarkisk overhode (f.eks. med president) kan være svært ulikt
organisert, sier betegnelsen republikk svært lite om selve styreformen. Både USA, Russland, Frankrike og Pakistan er republikker. De fleste av dagens nasjonalstater har for øvrig en republikansk styreform. Av og til brukes begrepet i kombinasjoner, som folkerepublikk og islamsk republikk.
KILDE:
Store norske leksikon