Det har i den siste tiden vert mye snakk om «valget» i SIAN, og det er liten tvil om at det islamkritiske miljøet nå tydeligere og tydeligere deler seg i to ulike grupper. På den ene siden finner man SIAN anført av det nye styret og på den andre siden finner man de som omtales som silkefronten, gruppene hevder begge å være de «ekte islamkritikerne».
Dette har resultert i at «silkefronten» beskylder dagens styret i SIAN for å være en blanding av rasister, nazister og kristenfundamentalister som har kuppet SIAN, på den andre siden finner man dagens styret i SIAN som beskylder «silkefronten» for å være islam-elskere og tullinger som hevder det finnes muslimer som er imot Sharia. Det krangles offentlig og beskyldningene sitter løst hos begge «de nye» gruppene, for oss som har fulgt med på sidelinjen var ikke dette noen overaskende utvikling. Det har lenge vært klart at SIAN som gruppe ville gå mot store forandringer etter at den tidligere lederen trakk seg, men at det skulle gå så langt som det nå har gått hadde vel kun de færreste av oss trodd. For resultatet av den siste tidens hendelser er et splittet miljø og det komplette kaos, et kaos det kun er ekstremister på den venstresiden av det politiske landskapet og kommunister sammen med islamistene som tjener noe på.
Dette har resultert i at «silkefronten» beskylder dagens styret i SIAN for å være en blanding av rasister, nazister og kristenfundamentalister som har kuppet SIAN, på den andre siden finner man dagens styret i SIAN som beskylder «silkefronten» for å være islam-elskere og tullinger som hevder det finnes muslimer som er imot Sharia. Det krangles offentlig og beskyldningene sitter løst hos begge «de nye» gruppene, for oss som har fulgt med på sidelinjen var ikke dette noen overaskende utvikling. Det har lenge vært klart at SIAN som gruppe ville gå mot store forandringer etter at den tidligere lederen trakk seg, men at det skulle gå så langt som det nå har gått hadde vel kun de færreste av oss trodd. For resultatet av den siste tidens hendelser er et splittet miljø og det komplette kaos, et kaos det kun er ekstremister på den venstresiden av det politiske landskapet og kommunister sammen med islamistene som tjener noe på.
Så hva er det egentlig som skjer i deler av det islamkritiske miljøet? Svaret er dessverre ikke like lett å beskrive med ord, men at det nå har dukket opp en ny gruppe angivelige islamkritikere er det liten tvil om. Den nye gruppen dreier seg om svært religiøse personer som ser mer på islam som en trussel mot den religionen de selv bekjenner seg til enn som en trussel mot menneskerettigheter, dette er en gruppe personer som benytter islamkritikk til å predikere sin egen religion. Det er personer som ikke aksepterer at personer har annen tro enn deres religion og gjør derfor hva de kan for å sverte de som ikke støtter deres kamp for å beskytte noen religion i Norge.
Det andre ytterpunktet er de som nærmest vil forby alle former for religion og ønsker at Norge skal være et land hvor det er tilnærmet forbudt å tro på en religion. Og det er mellom disse gruppene det nå foregår en maktkamp, en kamp som dessverre går utover store deler av Norges befolkning da religiøse og anti-religiøse ekstremister vokser frem i lukkede grupper rundt omkring.
Hvor blir det av det samholdet som engang var mot fokuset på islamister, den ukontrollerte innvandringen og samfunnet vårt?
Det er i det siste svært mange som har kontaktet meg med spørsmål om det finnes en gruppe der det er: religionsfrihet, ingen misjonering av noen religion, der man kan være innvandringskritisk uten å bli stemplet som nazister og ekstremister og en gruppe der det også er fokus på politiske saker som opptar og former samfunnet vårt. Svaret på dette er dessverre ut fra dagens situasjon: nei ikke for tiden, men hva fremtiden bringer vet ingen. Mulig det startes en ny gruppe for alle som befinner seg midt mellom de nå eksisterende gruppene. Eller mulig de gruppene som allerede finnes endrer sine mål, hvem vet. . .
Norge frihetens land siden 1814.
Det andre ytterpunktet er de som nærmest vil forby alle former for religion og ønsker at Norge skal være et land hvor det er tilnærmet forbudt å tro på en religion. Og det er mellom disse gruppene det nå foregår en maktkamp, en kamp som dessverre går utover store deler av Norges befolkning da religiøse og anti-religiøse ekstremister vokser frem i lukkede grupper rundt omkring.
Hvor blir det av det samholdet som engang var mot fokuset på islamister, den ukontrollerte innvandringen og samfunnet vårt?
Det er i det siste svært mange som har kontaktet meg med spørsmål om det finnes en gruppe der det er: religionsfrihet, ingen misjonering av noen religion, der man kan være innvandringskritisk uten å bli stemplet som nazister og ekstremister og en gruppe der det også er fokus på politiske saker som opptar og former samfunnet vårt. Svaret på dette er dessverre ut fra dagens situasjon: nei ikke for tiden, men hva fremtiden bringer vet ingen. Mulig det startes en ny gruppe for alle som befinner seg midt mellom de nå eksisterende gruppene. Eller mulig de gruppene som allerede finnes endrer sine mål, hvem vet. . .
Norge frihetens land siden 1814.
RSS Feed