«Hvis vi ikke stopper islamiseringen, vil vi miste alt: vår identitet, vår
kultur, vår demokratiske rettsstat, vår frihet, og vår sivilisasjon,» sa Geert Wilders i en tale nylig. Det er å treffe spikeren på hodet, slik Wilders så ofte gjør. Det er dette kampen mot islamisering dreier seg om: Å beskytte grunnleggende friheter og menneskerettigheter, og om å beskytte våre vestlige humane verdier som har eksistert i vestlige samfunn siden
opplysningstiden.
Enkelte skribenter og politikere henger seg til tider opp i krav fra muslimer om å skille kjønnene i gymnastikktimene på skolen, eller krav om variert mat i militærleirer eller fengsler. Noen henger seg også opp i at enkelte muslimske jenter bruker hijab i kassen på Rimi-butikken. Det er uvesentligheter. Til tider direkte smålig. Da jeg selv gikk på barneskolen hadde vi delte klasser, rene jenteklasser og rene gutteklasser, i alle fag, og
selvfølgelig i gymnastikktimene og svømmeundervisningen. Nå fremstilles ønsker
om å gå tilbake til den gamle ordningen som islamisering. Islamiseringens
trussel er langt mer alvorlig enn dette. Det dreier seg til syvende og sist om å
bevare våre vestlige land som åpne, demokratiske, tolerante samfunn.
De fleste muslimene som bor i Vesten kom hit for å få en bedre levestandard, fordi de var forfulgt av fundamentalistiske islamske regimer, eller fordi de gjerne vil gifte seg med slektninger som bor i land med høy levestandard. Vi er ikke gjenstand for noen bevisst invasjon av muslimer som har en hemmelig plan om å erobre Europa for en islamsk ideologi som mangler respekt for våre demokratiske rettigheter. Men det er likevel det som er i ferd med å skje.
Europa er i ferd med å få et flertall av muslimer.
Samtidig som den radikale og mest udemokratiske fortolkningen av islam som
religion, ideologi og politisk system er i ferd med å få en voksende oppslutning
blant den muslimske delen av befolkningen. Stanser vi ikke denne utviklingen vil
de vestlige delene av Europa, inkludert Norge, kunne få et befolkningsflertall
ved slutten av dette århundre som ikke verdsetter våre vestlige demokratiske
verdier.
Vi risikerer et flertall i parlamentene av ekstreme islamister som setter våre rettigheter og friheter tilbake til middelalderen.
Underveis mot denne katastrofen vil vår personlige frihet langsomt, men sikkert,
bli snevret inn. Våre egne, kristne etnisk europeiske politikere, vil innføre
stadig nye forbud rettet mot oss, og ikke mot muslimene, – i den hensikten å
sikre seg støtte fra den voksende skaren av muslimske velgere. Samtidig vil
antisemittiske og rasistiske holdninger vokse i styrke. Antisemittisme er den
mest ytterliggående formen for rasisme, og vi ser allerede i dag en tendens til
rasistiske holdninger fra enkelte innvandrermiljøer rettet mot både nordmenn og
norske jøder.
La oss se litt på befolkningsutviklingen i Norge.
Oslo har over 21 prosent ikke-vestlige innvandrere. I 1995 var det 11,5 %.
Andelen minoritetsspråklige elever i Oslo-skolen har vokst med ett prosentpoeng
årlig de siste årene, noe som betyr at elevene med norsk som morsmål vil være i
mindretall i Oslo i 2021 om økningen fortsetter, skrev VG i mars 2009. I 2000
hadde 31 prosent av elevene i Oslo minoritetsbakgrunn. Ti år senere er andelen
40 prosent. I dag har over 60 prosent av elevene som begynner i grunnskolen
minoritetsbakgrunn. Da er det ikke noe vanskelig regnestykke som trengs for å
konkludere med at det med nødvendighet vil bli et muslimsk flertall i Oslo med
tiden. Uansett om vi setter helt bom for flere innvandrere fra i morgen av.
I landet som helhet bor det nå 10 % ikke-vestlige innvandrere.
Størst er andelen i kommunene rundt Oslo. Drammen har 17 % ikke-vestlige
innvandrere, Lørenskog 14 %, Skedsmo 13 % og Askim 12 %. I Bergen er det mange
nok muslimer til at deres menighet er det største trossamfunnet utenom
statskirken.
Denne utviklingen alene er med på å presse Europa vekk fra våre gamle tradisjonelle demokratiske idealer. I flere land er det innført lover som skal forhindre fornærmende ytringer mot muslimer. Det finnes derimot ingen lover som forhindrer ekstremistiske muslimer i å fornærme kristne.
Muslimsk rasisme og grov antisemittisme tillates. Samtidig er saklig kritikk av
islam i ferd med å bli straffbart. Når muslimene taler er det ytringsfrihet. Når
muslimene kritiseres kalles det “hatefull tale” og er straffbart.
Den kjente nederlandske islamkritikeren og parlamentarikeren Geert Wilders ble nektet adgang til London hvor han var invitert til å holde foredrag, fordi det kunne provosere landets muslimer. Han ble stilt for retten i Nederland tiltalt for å ha sagt at Nederland ikke bør ta imot flere innvandrere med muslimsk bakgrunn, og for å ha sammenliknet Koranen
med Mein Kampf og islam med nazistisk ideologi. Han ble kun frikjent fordi retten konkluderte med at han hadde kritisert islam og ikke muslimer som enkeltindivid.
Brigitte Bardot ble i 2008 dømt av en fransk rett for å ha ”spredt religiøst hat” ved å sende et åpent brev til Nicolas Sarkozy der hun påstod at muslimene ruinerte Frankrike. Den østerrikske politikeren, Susanne Winter, ble dømt til å betale 31 000 euro i bot fordi hun hadde uttalt at profeten Muhammed var pedofil fordi han hadde sex med sin 9 år gamle hustru.
En finsk politiker er dømt for å ha fremsatt en liknende påstand.
Det alvorlige i disse tilfellene er at det ikke dreier seg om å slenge med leppene og fornærme andre mennesker kun for å fornærme. Både Wilders og de andre politikerne og samfunnsdebattørene argumenterer for det de tror på. I Europa er vi i ferd med å kriminalisere den frie politiske debatten, og beveger oss dermed vekk fra våre demokratiske grunnprinsipper og inn i diktaturet. Og vi gjør det etter press fra islamister. Samtidig legger vi ofte unødvendig bånd på oss selv, ikke for å være hyggelige, men av frykt for vårt eget liv og helse.
Etter at Muhammed-tegningene ble trykt har det utviklet seg en utbredt selvsensur blant danske kunstnere og forfattere, viste eksempelvis en undersøkelse fra ”Ukebrevet A4”, som ble referert i Dansk Radio for noen år siden. Undersøkelsen som Dansk Radio refererte til ble foretatt blant 654 forfattere, bildekunstnere og ledere ved danske museer. Nesten halvparten av de spurte mente at ytringsfriheten i Danmark er truet, og hver
åttende hadde forkastet prosjekter på grunn av selvsensur.
Kriminalforfatteren Lotte Petri fortalte til Dansk Radio at hun var i ferd med å legge siste hånd på et nytt manuskript. Hennes roman handlet om nåtidens terror, men hennes hovedskurk ble endret fra å være en araber til å være en etnisk dansk muslim. Hun endret også manuskriptet slik at det står Gud og ikke Allah, kunne Dansk Radio forteller.
Flertallet av danske muslimer stemmer rødt, vil forby religionskritikk og ønsker å
innskrenke ytringsfriheten, viste en undersøkelse offentliggjort i Jyllands Posten i 2009.
55 prosent av danske muslimer mente det burde være forbudt å kritisere religioner. Det er ingen grunn til å tro at holdningene blant norske muslimer skulle være annerledes. Det forteller med stor tydelighet hvilken vei vårt samfunn vil gå etter hvert som denne befolkningsgruppen vokser seg enda større og får enda større politisk makt og
innflytelse.
Muslimenes holdning til kritikk av religion og til ytringsfrihet stod i sterk kontrast til de danske velgernes holdninger. Blant dansker som ikke er muslimer sa 20 prosent av det bør være forbudt å kritisere religioner.
Et overveldende flertall av den danske befolkningen tar klart avstand fra terror. Men i gruppen av muslimer er tallet ikke så høyt som i resten av befolkningen, viste den samme undersøkelsen. Spør man den ikke-muslimske delen av befolkningen sier 97 prosent at terror er uakseptabelt, mens kun 82 prosent av muslimene tar klart avstand fra terror. Resten av muslimene vil derimot ikke direkte ta avstand fra terror. Seks prosent er enig i
at terror kan være akseptabelt.
Å ta avstand fra terror burde være en selvfølge for alle mennesker, muslimer eller ikke. Men er det dessverre ikke. Hele seks prosent av danske muslimer sympatiserte med al-Qaeda, og enda flere, 18 prosent, støtter terroristorganisasjonen Islamsk Jihad som er kjent for å sprenge israelere i luften ved hjelp av selvmordsbombere. Det er bekymringsfullt fordi det forteller oss at vi kan risikere nye terrorhandlinger i våre nordiske
land utført av egne statsborgere. Og det er bekymringsfullt fordi det forteller
oss noe om hvilke groteske holdninger som finnes hos et betydelig mindretall av
muslimer i våre land. Holdninger som ikke fantes i de nordiske landene før
innvandringen fra muslimske land tok seg opp på 80 og 90-tallet.
Samtidig som våre demokratiske, jødisk-kristne, humane verdier er under press her hjemme, presses den frie verden også utenfra. Fra den muslimske verden. I virkeligheten er vi allerede inne i den tredje verdenskrigen. Situasjonen er farligere enn den var før kommunismens kollapset.
De kommunistiske lederne strebet etter verdensherredømme, og forsøkte å undertrykke, legge under seg eller kontrollere flest mulig land. Men de var stort sett rasjonelle mennesker. Atomvåpenbalansen fungerte. De visste at en atomkrig ville utslette dem selv og deres egne land. Men vil atomvåpenbalansen fungere like bra når fienden er radikale muslimer, som i Iran, som synes det er helt greit at egen befolkning blir drept, ettersom
krigsofrene er martyrer og havner i paradiset. Atomvåpen i hendene på Irans
ledere er noe helt annet enn atomvåpen under Bresjnevs kontroll.
Ut fra land som Iran springer terrorbevegelser som Hitzbollah, som nå også
samarbeider med Hamas. I tillegg har vi mange al Qaeda-grupper med utspring fra
Afghanistan. Og Russland sliter med separatistiske muslimske terrorbevegelser
fra Kaukasus. De bruker andre metoder enn kommunistene. De blander seg med oss
og sprenger oss i luften. Og de har sympati og støtte blant et voksende antall
muslimer som allerede er bosatt i Europa. Både i Sverige, Danmark og
Storbritannia er muslimske terrorister dømt til fengselsstraffer og terrorhandlinger avverget.
Det er altså denne utviklingen vi ser i dag: En raskt voksende muslimsk befolkningsgruppe, som etter hvert vil bli i flertall, med et voksende antall ekstremister i sin midte. Kombinert med en verdensomfattende trussel fra radikale islamistiske terrorister, som slår til over alt i Europa, og samarbeider med et muslimsk regime som er i ferd med å
skaffe seg atomvåpen. Og vi har europeiske politikere som ikke tør å beskytte
ytringsfriheten av frykt for å provosere muslimer, og som derfor innfører forbud
mot en fri og åpen politisk debatt om de problemene dette fører med
seg.
Jeg har ingen fasit på hvordan vi kan stanse denne utviklingen. Men jeg er fast overbevist om at vi må forsvare våre demokratiske idealer. Og de må forsvares med demokratiske midler innenfor rammen av de menneskerettighetene som vi kjemper for når vi kjemper imot radikale islamister, ellers har vi jo i utgangspunktet gitt opp det vi kjemper for.
Jan Simonsen, Frie ytringer
kultur, vår demokratiske rettsstat, vår frihet, og vår sivilisasjon,» sa Geert Wilders i en tale nylig. Det er å treffe spikeren på hodet, slik Wilders så ofte gjør. Det er dette kampen mot islamisering dreier seg om: Å beskytte grunnleggende friheter og menneskerettigheter, og om å beskytte våre vestlige humane verdier som har eksistert i vestlige samfunn siden
opplysningstiden.
Enkelte skribenter og politikere henger seg til tider opp i krav fra muslimer om å skille kjønnene i gymnastikktimene på skolen, eller krav om variert mat i militærleirer eller fengsler. Noen henger seg også opp i at enkelte muslimske jenter bruker hijab i kassen på Rimi-butikken. Det er uvesentligheter. Til tider direkte smålig. Da jeg selv gikk på barneskolen hadde vi delte klasser, rene jenteklasser og rene gutteklasser, i alle fag, og
selvfølgelig i gymnastikktimene og svømmeundervisningen. Nå fremstilles ønsker
om å gå tilbake til den gamle ordningen som islamisering. Islamiseringens
trussel er langt mer alvorlig enn dette. Det dreier seg til syvende og sist om å
bevare våre vestlige land som åpne, demokratiske, tolerante samfunn.
De fleste muslimene som bor i Vesten kom hit for å få en bedre levestandard, fordi de var forfulgt av fundamentalistiske islamske regimer, eller fordi de gjerne vil gifte seg med slektninger som bor i land med høy levestandard. Vi er ikke gjenstand for noen bevisst invasjon av muslimer som har en hemmelig plan om å erobre Europa for en islamsk ideologi som mangler respekt for våre demokratiske rettigheter. Men det er likevel det som er i ferd med å skje.
Europa er i ferd med å få et flertall av muslimer.
Samtidig som den radikale og mest udemokratiske fortolkningen av islam som
religion, ideologi og politisk system er i ferd med å få en voksende oppslutning
blant den muslimske delen av befolkningen. Stanser vi ikke denne utviklingen vil
de vestlige delene av Europa, inkludert Norge, kunne få et befolkningsflertall
ved slutten av dette århundre som ikke verdsetter våre vestlige demokratiske
verdier.
Vi risikerer et flertall i parlamentene av ekstreme islamister som setter våre rettigheter og friheter tilbake til middelalderen.
Underveis mot denne katastrofen vil vår personlige frihet langsomt, men sikkert,
bli snevret inn. Våre egne, kristne etnisk europeiske politikere, vil innføre
stadig nye forbud rettet mot oss, og ikke mot muslimene, – i den hensikten å
sikre seg støtte fra den voksende skaren av muslimske velgere. Samtidig vil
antisemittiske og rasistiske holdninger vokse i styrke. Antisemittisme er den
mest ytterliggående formen for rasisme, og vi ser allerede i dag en tendens til
rasistiske holdninger fra enkelte innvandrermiljøer rettet mot både nordmenn og
norske jøder.
La oss se litt på befolkningsutviklingen i Norge.
Oslo har over 21 prosent ikke-vestlige innvandrere. I 1995 var det 11,5 %.
Andelen minoritetsspråklige elever i Oslo-skolen har vokst med ett prosentpoeng
årlig de siste årene, noe som betyr at elevene med norsk som morsmål vil være i
mindretall i Oslo i 2021 om økningen fortsetter, skrev VG i mars 2009. I 2000
hadde 31 prosent av elevene i Oslo minoritetsbakgrunn. Ti år senere er andelen
40 prosent. I dag har over 60 prosent av elevene som begynner i grunnskolen
minoritetsbakgrunn. Da er det ikke noe vanskelig regnestykke som trengs for å
konkludere med at det med nødvendighet vil bli et muslimsk flertall i Oslo med
tiden. Uansett om vi setter helt bom for flere innvandrere fra i morgen av.
I landet som helhet bor det nå 10 % ikke-vestlige innvandrere.
Størst er andelen i kommunene rundt Oslo. Drammen har 17 % ikke-vestlige
innvandrere, Lørenskog 14 %, Skedsmo 13 % og Askim 12 %. I Bergen er det mange
nok muslimer til at deres menighet er det største trossamfunnet utenom
statskirken.
Denne utviklingen alene er med på å presse Europa vekk fra våre gamle tradisjonelle demokratiske idealer. I flere land er det innført lover som skal forhindre fornærmende ytringer mot muslimer. Det finnes derimot ingen lover som forhindrer ekstremistiske muslimer i å fornærme kristne.
Muslimsk rasisme og grov antisemittisme tillates. Samtidig er saklig kritikk av
islam i ferd med å bli straffbart. Når muslimene taler er det ytringsfrihet. Når
muslimene kritiseres kalles det “hatefull tale” og er straffbart.
Den kjente nederlandske islamkritikeren og parlamentarikeren Geert Wilders ble nektet adgang til London hvor han var invitert til å holde foredrag, fordi det kunne provosere landets muslimer. Han ble stilt for retten i Nederland tiltalt for å ha sagt at Nederland ikke bør ta imot flere innvandrere med muslimsk bakgrunn, og for å ha sammenliknet Koranen
med Mein Kampf og islam med nazistisk ideologi. Han ble kun frikjent fordi retten konkluderte med at han hadde kritisert islam og ikke muslimer som enkeltindivid.
Brigitte Bardot ble i 2008 dømt av en fransk rett for å ha ”spredt religiøst hat” ved å sende et åpent brev til Nicolas Sarkozy der hun påstod at muslimene ruinerte Frankrike. Den østerrikske politikeren, Susanne Winter, ble dømt til å betale 31 000 euro i bot fordi hun hadde uttalt at profeten Muhammed var pedofil fordi han hadde sex med sin 9 år gamle hustru.
En finsk politiker er dømt for å ha fremsatt en liknende påstand.
Det alvorlige i disse tilfellene er at det ikke dreier seg om å slenge med leppene og fornærme andre mennesker kun for å fornærme. Både Wilders og de andre politikerne og samfunnsdebattørene argumenterer for det de tror på. I Europa er vi i ferd med å kriminalisere den frie politiske debatten, og beveger oss dermed vekk fra våre demokratiske grunnprinsipper og inn i diktaturet. Og vi gjør det etter press fra islamister. Samtidig legger vi ofte unødvendig bånd på oss selv, ikke for å være hyggelige, men av frykt for vårt eget liv og helse.
Etter at Muhammed-tegningene ble trykt har det utviklet seg en utbredt selvsensur blant danske kunstnere og forfattere, viste eksempelvis en undersøkelse fra ”Ukebrevet A4”, som ble referert i Dansk Radio for noen år siden. Undersøkelsen som Dansk Radio refererte til ble foretatt blant 654 forfattere, bildekunstnere og ledere ved danske museer. Nesten halvparten av de spurte mente at ytringsfriheten i Danmark er truet, og hver
åttende hadde forkastet prosjekter på grunn av selvsensur.
Kriminalforfatteren Lotte Petri fortalte til Dansk Radio at hun var i ferd med å legge siste hånd på et nytt manuskript. Hennes roman handlet om nåtidens terror, men hennes hovedskurk ble endret fra å være en araber til å være en etnisk dansk muslim. Hun endret også manuskriptet slik at det står Gud og ikke Allah, kunne Dansk Radio forteller.
Flertallet av danske muslimer stemmer rødt, vil forby religionskritikk og ønsker å
innskrenke ytringsfriheten, viste en undersøkelse offentliggjort i Jyllands Posten i 2009.
55 prosent av danske muslimer mente det burde være forbudt å kritisere religioner. Det er ingen grunn til å tro at holdningene blant norske muslimer skulle være annerledes. Det forteller med stor tydelighet hvilken vei vårt samfunn vil gå etter hvert som denne befolkningsgruppen vokser seg enda større og får enda større politisk makt og
innflytelse.
Muslimenes holdning til kritikk av religion og til ytringsfrihet stod i sterk kontrast til de danske velgernes holdninger. Blant dansker som ikke er muslimer sa 20 prosent av det bør være forbudt å kritisere religioner.
Et overveldende flertall av den danske befolkningen tar klart avstand fra terror. Men i gruppen av muslimer er tallet ikke så høyt som i resten av befolkningen, viste den samme undersøkelsen. Spør man den ikke-muslimske delen av befolkningen sier 97 prosent at terror er uakseptabelt, mens kun 82 prosent av muslimene tar klart avstand fra terror. Resten av muslimene vil derimot ikke direkte ta avstand fra terror. Seks prosent er enig i
at terror kan være akseptabelt.
Å ta avstand fra terror burde være en selvfølge for alle mennesker, muslimer eller ikke. Men er det dessverre ikke. Hele seks prosent av danske muslimer sympatiserte med al-Qaeda, og enda flere, 18 prosent, støtter terroristorganisasjonen Islamsk Jihad som er kjent for å sprenge israelere i luften ved hjelp av selvmordsbombere. Det er bekymringsfullt fordi det forteller oss at vi kan risikere nye terrorhandlinger i våre nordiske
land utført av egne statsborgere. Og det er bekymringsfullt fordi det forteller
oss noe om hvilke groteske holdninger som finnes hos et betydelig mindretall av
muslimer i våre land. Holdninger som ikke fantes i de nordiske landene før
innvandringen fra muslimske land tok seg opp på 80 og 90-tallet.
Samtidig som våre demokratiske, jødisk-kristne, humane verdier er under press her hjemme, presses den frie verden også utenfra. Fra den muslimske verden. I virkeligheten er vi allerede inne i den tredje verdenskrigen. Situasjonen er farligere enn den var før kommunismens kollapset.
De kommunistiske lederne strebet etter verdensherredømme, og forsøkte å undertrykke, legge under seg eller kontrollere flest mulig land. Men de var stort sett rasjonelle mennesker. Atomvåpenbalansen fungerte. De visste at en atomkrig ville utslette dem selv og deres egne land. Men vil atomvåpenbalansen fungere like bra når fienden er radikale muslimer, som i Iran, som synes det er helt greit at egen befolkning blir drept, ettersom
krigsofrene er martyrer og havner i paradiset. Atomvåpen i hendene på Irans
ledere er noe helt annet enn atomvåpen under Bresjnevs kontroll.
Ut fra land som Iran springer terrorbevegelser som Hitzbollah, som nå også
samarbeider med Hamas. I tillegg har vi mange al Qaeda-grupper med utspring fra
Afghanistan. Og Russland sliter med separatistiske muslimske terrorbevegelser
fra Kaukasus. De bruker andre metoder enn kommunistene. De blander seg med oss
og sprenger oss i luften. Og de har sympati og støtte blant et voksende antall
muslimer som allerede er bosatt i Europa. Både i Sverige, Danmark og
Storbritannia er muslimske terrorister dømt til fengselsstraffer og terrorhandlinger avverget.
Det er altså denne utviklingen vi ser i dag: En raskt voksende muslimsk befolkningsgruppe, som etter hvert vil bli i flertall, med et voksende antall ekstremister i sin midte. Kombinert med en verdensomfattende trussel fra radikale islamistiske terrorister, som slår til over alt i Europa, og samarbeider med et muslimsk regime som er i ferd med å
skaffe seg atomvåpen. Og vi har europeiske politikere som ikke tør å beskytte
ytringsfriheten av frykt for å provosere muslimer, og som derfor innfører forbud
mot en fri og åpen politisk debatt om de problemene dette fører med
seg.
Jeg har ingen fasit på hvordan vi kan stanse denne utviklingen. Men jeg er fast overbevist om at vi må forsvare våre demokratiske idealer. Og de må forsvares med demokratiske midler innenfor rammen av de menneskerettighetene som vi kjemper for når vi kjemper imot radikale islamister, ellers har vi jo i utgangspunktet gitt opp det vi kjemper for.
Jan Simonsen, Frie ytringer
RSS Feed