
det tydeligvis ok. I f.eks. USA hadde noe slikt vært utenkelig, forståelig nok.
Det er flere som liker å kalle seg selv "sosialdemokrater" som synes det er helt
uproblematisk å samarbeide med folk som støtter slike folkemordere eller har vist åpent støtte til dem og det totalitære f.eks. kommunismen representerer. Flere av dem har også skreket seg hese om væpnet revolusjon og vært arrestert for sivil ulydighet og fysiske angrep på politiske motstandere.
Særlig med bakgrunn fra det gamle AKP (m-l), SUF (m-l), NKP, Tjen Folket og Rødt
kan man finne et relativt stort antall personer som har hyllet tidenes største folkemordere som i dag sitter i høytstående verv med makt og innflytelse i Norge.
Jeg kunne ramset opp mange navn på hvem disse personene er med bakgrunnen nevnt
over, men overlater her det meste til leseren selv å finne ut av. Navnene er mange, skremmende mange.
Hva kommer det av at slike folkemordere med millioner av liv på samvittigheten (ja selv flere enn Adolf Hitler) betraktes som stuerene i Norge ettersom det i dag finnes mange i høytstående offentlig lønnede stillinger som har dyrket en eller flere av de overnevnte folkemorderne?
Min teori er at disse folkemorderne ikke drepte noen i Norge eller var i krig med Norge
og det som ikke har rammet Norge er det visst ikke så nøye med eller galt.
Allikevel skal man ikke lengre enn til Finland før historien er en ganske annen der de måtte
forsvare seg mot kommunistiske angrep og led større tap enn Norge i sin krigføring under andre verdenskrig.
Ironisk er det at enkelte krefter på venstre fløy har fått det for seg at fordi de selv støtter noe totalitært og en eller flere folkemordere, så må også deres motstandere gjøre det samme. Hvor de har denne absurde logikken fra kan man undre seg? Det er fullt mulig å være mot alt totalitært og alle folkemordere samtidig i min verden. Det er ingen motsetning i det å fordømme Stalin og Mao samtidig Hitler. Likheten mellom disse tre var langt større enn forskjellen.
Skal man være konsekvent opptatt av demokratiske idealer må man faktisk fordømme
alt som er totalitært og alt som fratar individet frihet og grunnleggende menneskerettigheter.
Etter utallige debatter mot folk som kaller seg selv "sosialdemokrater" har jeg funnet ut de fint kan ytre ting som dette (ordrett sitat fra en av deres mest aktive representanter på nettet): "Høyresiden skal holde kjeft, avslutte kampen, og slutte og mene det de mener. De skal gi fra seg pengene sine og har ingen rett til å gjøre motstand." Personlig synes jeg dette vitner om noe tatt ut av læreboka til Mao eller Stalin, men vedkommende som
ytret dette ynder å kalle seg selv "sosialdemokrat" og er ellers aktivt med i AP og Human Etisk Forbund. Jeg kaller slikt venstretotalitært. En annen person med høy stjerne i
samme miljø ytret at det var en god idè å begrave enkelte av sine motstandere på
et jorde om det ikke var for forurensningsfaren. Også han forholder seg til en ideologi grunnlagt av en folkemorder som han overhodet ikke tar avstand fra og lever på lønn og
støtte fra offentlige norske skattepenger.
Har noen gang de som støtter folkemorderne jeg har nevnt over tenkt over hva de
etterlatte for disse despotenes ugjerninger tenker? Tror disse norske personene med venstretotalitære sympatier at de etterlatte er glade fordi deres nærmeste ble drept under en diktator med "gode" intensjoner i en arbeidsleir?
Var det bedre å gå til grunne i Stalin, Mao og Kim Jong Il sine arbeidsleire enn det var i Hitlers? Jeg tror neppe det. Totalitære krefter har mer til felles enn det som skiller dem. Grusomheten begått mot menneskeheten og enkeltmennesker er i bunn og grunn den samme.
Arnt Roar
2013