Dermed skal Kongeriket Norge, ifølge makteliten, altså ikke ha lov til å fremme en ledende kultur som en grunnleggende standard for alle. Dette handler ikke om dumsnillisme eller naivitet. Våre statsråder er neppe så dumme at de etter 40 år med islam i Norge ikke har skjønt noe. Det har de garantert, og den absurde politikken de fører er ideologisk forankret. de forsøker etter beste evne å bortforklare det som «en villet utvikling». Det mest åpenbare eksempelet er nedprioriteringen av politiet og disse latterlige fengselsstraffene – gjerne åpen soning – for forbrytelser som legemsbeskadeligelse, voldtekt eller annen grov kriminalitet som undergraver den alminnelige borgers sikkerhet. Makthavernes unnfallenhet når det gjelder hatske ideologiske holdninger mot vårt samfunn, vår levemåte og vår livsstil er et annet godt eksempel på at dette handler om videre makt. Dette er ikke en moderne stat verdig. Spesielt ikke en stat der fred, rettferdighet og borgernes sikkerhet er ment å skulle stå i høysetet.
Noe som alle oss her inne forstår, men som flere folk i dette langstrakte land burde ha skjønt, er at det er en stor forskjell på å være tolerant og dét å tolerere intoleranse. Og ekstra ille er det når det viser seg at denne toleransen for det intolerante mest av alt handler om å sikre seg videre makt. Det handler definitivt om egeninteresser når den sittende regjeringen ikke ønsker å forby bruk av niqab og burqa. Og da snakker vi ikke engang om forbud mot bruk av hijab, men n i q a b og b u r q a. Det handler definitivt om egeninteresser når de ikke er interessert i ta egne borgeres ønske om å få slippe halal-produkter i butikkene (særlig når disse produktene ikke engang blir merket). Det handler definitivt om egeninteresser når de ikke ønsker å sette foten klart og tydelig ned mot søskenbarnekteskap, til tross for at det er vitenskapelig bevist at dette dobler sjansene for alvorlige
utviklingsavvik hos eventuelle avkom. Det handler definitivt om egeninteresser når all berettiget og saklig kritikk av islam skal slås ned på – gjerne ved å stemple det som «høyreekstreme meninger» og uberettiget kalle det for «den ideologiske motivasjonen bak fjorårets store nasjonale tragedie». Dette blir naturligvis en påstand som faller på sin egen urimelighet, da vi islamkritikere
alltid har tatt fullstendig avstand fra terror og voldsbruk, og alltid har vært av den oppfatning av at ordet (dvs. opplysning og demokratiske virkemidler) er vårt fremste – og eneste – «våpen». Samtidig gjør makthaverne alt de kan for å benekte at islam oppfordrer til evig konflikt med den ikke-islamske verden og sånn sett frikjenne islam fra å være motivatoren bak daglige terrorangrep rundt om på kloden. Så, dét politikerne hevder å fronte under det falske flagget «multikulturalisme» likner langt mer på promotering av islamsk monokulturalisme.
Hverken jøder, hinduer, sikher, buddhister, vietnamesere, thailendere eller fillipinere krever det ene eller det andre. Ikke får de i nærheten av den samme tilretteleggelsen og innflytelsen som den de islamske miljøene i Norge får heller.
Slik som nyhetene blir «formidlet» i dag, er dette noe som den gjengse mannen og kvinnen i gata må finne ut av på egenhånd. Og det er her vår organisasjon SIAN kommer inn. Vårt primære formål er som kjent å spre opplysning og informasjon om hva islam står for, og hvilke konsekvenser
islamiseringen av Norge vil få. Jeg ser med glede at det er stort engasjement
her inne i gruppen om dagen. Jeg merker meg også at det faktisk er langt flere
man kan prate om disse tingene med i sosiale sammenhenger enn det som
«tillates» i det offentlige bildet. Jeg vil gjerne rette en gedigen takk til
dere alle som viser et glødende engasjement for denne saken. Fortsett å tilegne
dere viktig kunnskap, og – ikke minst – fortsett med den gode jobben dere gjør.
Selv om den norske konformiteten gjør alt for å skremme oss til taushet, gir vi
ikke opp å formidle våre standpunkter. Snarere tvert imot: Vi fortsetter som
aldri før. :-)
Eivind Myhr