
For punktene er jo greie nok:
- Vi er enige i at demokratiet bør bestå.
- Vi er enige i at religiøse figurer ikke bør styre politikken.
- Vi er enige i at tvangsekteskap ikke er lov.
- Vi er enige i at homofile har samme rettigheter som andre.
- Vi er enige i at omskjæring er grusomt.
- Vi er enige i at kvinner og menn bør være likestilte.
- Vi er enige i at barn ikke bør giftes bort og at det bør være en viss seksuell lavalder.
- Vi er enige i at lemlesting som straffemetode er uhørt.
- Vi er enige i at friheten for alle må gjelde for alle.
- Vi er enige i at religiøse drap ikke er akseptert, hverken som terror eller æresdrap.
- Vi er enige i at man kan skifte fra og til religion uten å måtte bøte med livet.
Osv..
Så hvor ligger da uenigheten?
Er det rett og slett feil måte å kritisere islam på om man ikke tilhører en viss politisk retning? At man kan bare ha den rette islamkritikk om man er sosialist?
Det kan virke slik mange ganger, for når man snakker sammen, så koker det ofte ned til dette punktet. Det er bare de politisk korrekte på venstresiden som har lov til å kritisere islam. Alle andre som kritiserer islam er rasister.
Hører du til Høyre eller FRP politisk er man rasist. Er man derimot Arbeiderparti-velger eller stemmer på Lysbakken, da er man islamkritiker. Selv om kritikken er akkurat den samme.
Er vi egentlig enige?
Bare at noen ønsker å være de rette? Heltene? For mens noen slår ihjæl andre kritiske røster med rasismekort, taper vi alle på det.
Morten.