Dagens mest profilerte og selværklerte feminister befinner seg ofte et sted
på ytterste venstre fløy og har mer eller mindre marxistiske idealer. Det er
ikke uvanlig at de har gått inn og ut av Blitz-huset i oppveksten, spiller bass,
har fått hårfarger i alle regnbuens farger, er gjennomhullet som ei nålepute av
alskens piercinger og oser av femininitet omtrent som en 60 tonns bulldoser.
Dette er i og for seg helt greit, men en del menn (deriblant undertegnede) ser
ikke dette som noe kvinneideal og det er vel der mye av stridens kjerne
ligger.
Hvordan kjemper så disse tilsynelatende kronisk premenstruelle og gjerne alt
annet enn feminine feministene sin kamp? Mest profilert er de gjerne når de
river ned plakatene til Hennes & Mauritz, ramponerer butikker med
sexhjelpemidler eller står utenfor en eller annen strippebar og utbasunerer sin
vrede med hes bassrøst.
Hvem kjemper disse såkalte feministene for? Ofte får man inntrykk av at de
plasserer andre kvinner i en slags «offerrolle» fordi de tjener penger på det de
gjør. Selv ser ofte disse kvinnene (som Ottar-kjerringer og andre rødstrømper
angivelig kjemper for) på de såkalte feministene som det eneste de er offer for,
da disse grupperingene gjør hva de kan for å ta fra dem levebrødet i jobber de
har valgt selv. Kvinner som tvinges til å kle seg som et telt, omskjæres,
tvangsgiftes, bankes opp osv av ideologiske/ religiøse årsaker nevner sjelden
disse såkalte feministene med et ord.
Da kan man spørre seg hva som motiverer disse såkalte feministene som ironisk
nok gjerne er alt annet enn feminine? De er jo svært sellektive i hvilken
«kvinneundertrykking» de fordømmer. I det hele tatt kan det virke som deres
motivasjon er å ramme norske menn spesielt, men også kvinner som appellerer mer
til menn enn det de gjør selv (med andre ord så og si alle andre kvinner enn dem
selv). Deres kamp later til å være at det politisk skal vedtas at kvinner som
dem selv burde være kvinneidealet (altså kvinner som er alt annet enn feminine
og ønsker en femifjott av en mann de kan ha som sin lydige puddel). Dessverre
for dem er nok ikke menns kjønnsdrifter styrt av politiske vedtak.
Arnt Roar
på ytterste venstre fløy og har mer eller mindre marxistiske idealer. Det er
ikke uvanlig at de har gått inn og ut av Blitz-huset i oppveksten, spiller bass,
har fått hårfarger i alle regnbuens farger, er gjennomhullet som ei nålepute av
alskens piercinger og oser av femininitet omtrent som en 60 tonns bulldoser.
Dette er i og for seg helt greit, men en del menn (deriblant undertegnede) ser
ikke dette som noe kvinneideal og det er vel der mye av stridens kjerne
ligger.
Hvordan kjemper så disse tilsynelatende kronisk premenstruelle og gjerne alt
annet enn feminine feministene sin kamp? Mest profilert er de gjerne når de
river ned plakatene til Hennes & Mauritz, ramponerer butikker med
sexhjelpemidler eller står utenfor en eller annen strippebar og utbasunerer sin
vrede med hes bassrøst.
Hvem kjemper disse såkalte feministene for? Ofte får man inntrykk av at de
plasserer andre kvinner i en slags «offerrolle» fordi de tjener penger på det de
gjør. Selv ser ofte disse kvinnene (som Ottar-kjerringer og andre rødstrømper
angivelig kjemper for) på de såkalte feministene som det eneste de er offer for,
da disse grupperingene gjør hva de kan for å ta fra dem levebrødet i jobber de
har valgt selv. Kvinner som tvinges til å kle seg som et telt, omskjæres,
tvangsgiftes, bankes opp osv av ideologiske/ religiøse årsaker nevner sjelden
disse såkalte feministene med et ord.
Da kan man spørre seg hva som motiverer disse såkalte feministene som ironisk
nok gjerne er alt annet enn feminine? De er jo svært sellektive i hvilken
«kvinneundertrykking» de fordømmer. I det hele tatt kan det virke som deres
motivasjon er å ramme norske menn spesielt, men også kvinner som appellerer mer
til menn enn det de gjør selv (med andre ord så og si alle andre kvinner enn dem
selv). Deres kamp later til å være at det politisk skal vedtas at kvinner som
dem selv burde være kvinneidealet (altså kvinner som er alt annet enn feminine
og ønsker en femifjott av en mann de kan ha som sin lydige puddel). Dessverre
for dem er nok ikke menns kjønnsdrifter styrt av politiske vedtak.
Arnt Roar
RSS Feed
